The Dark Side of the Moon er et av verdenshistoriens mest kjente album, og det er ikke uten grunn. Pink Floyd bygger direkte videre på innspillingsarbeidet fra 60-tallet, og bruker stereofunksjonen til sitt ytterste, samtidig som de bruker både bakgrunnslyder og andre lyder enn instrumenter aktivt. Selv om dette ikke lengre er spesielt stort i dagens digitale tidsalder, var det banebrytende for sin tid. Musikkmessig er dette Pink Floyd på sitt beste. De lar instrumentene få skinne over flere lange partier, noe som også gjør det lille av tekst enda mer slagkraftig. De holder akkompagnementet lett, med suggerende rytmer, mens gitar, vokal og keys leker seg over. Musikken holder seg ofte stødig på et tempo rundt 60-80 bpm, som gir alle låtene en avslappende vibe, mens leads driver det videre. Dette er absolutt et album som burde sjekkes ut hvis du ikke allerede har gjort det, og det er definitivt et album som fortjener din uavbrutte oppmerksomhet så lenge det varer, og pass for all del at du hører på det i stereo.