Selv om det i nyere tid har blitt mer viktig å være autentisk, så kan man virkelig ikke klandre datidens showmusikk for å ikke være underholdende. Kanskje vi har noe å lære av den skamløse bruken av trader og standarder, legge sin egen vri på og vips så har du et album. Det er selvfølgelig også et produkt av at man hadde utrolig mange flere liveorkestre på den tiden, som vi også med rette kunne tatt tilbake i varmen. Men over til albumet spesifikt. Louis Prima er en showman. Selv om ingen av låtene i seg selv er noe spesielt, så er det fortsatt et godt stykke arbeid å lage et helt album hvor alle sangene er like dansbare. Definitivt verdt å høre på, om ikke annet for å skjønne hva festmusikk KAN være.