1001 Albums Summary

God chillejazz.

Har lyst å like mye, og det tar seg opp noen steder, men det fisler ut. Beste dang: Lipstick Vogue.

Glatt.

Veldig behagelig, om litt same-y.

Ikke helt uforståelig at disse gutta ble store.

Sikkert banebrytende for sin tid, men disse ellers "myke" melodiene med overdreven noise og feedback funker ikke for meg, og jeg liker mye lo-fi.

Knallsterk start, mange bangers og klassikere. Et par sanger som ikke når samme høyder, men fortsatt bra. Veldig bluesy.

Ikke ikonisk uten grunn.

Beats og flow så det holder, men lengden og skitsene drar litt ned.

Tidvis veldig bra, men bråkete på en måte som ikke helt fungerer for meg.

Perfekt smooth bakgrunnsmusikk. Må se filmen.

Veldig Beatles, men ikke Beatles på sitt aller beste. Slutten bumper det opp til en 4.

Et album man bare må sitte og høre på. Litt lange partier der lite skjer drar karakteren ned.

Upolert. Har aldri vært i New Orleans, men dette føles ut som noe man kan ramle inn til i et eller annet mørkt og disig lokale der. Noe av det høres ut som en feberdrøm, mens annet er ganske groovy.

Dette runget sikkert høyt fra et og annet tenåringsrom på nittitallet.

Sterk start, et par klassikere og litt easy listening, men det blir litt for tynt som en albumopplevelse for meg.

Veldig behagelig melankolsk, men jeg er nok større fan av tidlig Lana. Føles veldig hardt å gi 3 stjerner, men konkurransen er hard her.