Her jukser jeg og går tilbake til et album jeg hadde hørt på forhånd! Hunky Dory er ren stemningsalbum, og åpningen av Changes gir meg alltid frysninger ved tanken over hva som kommer. Det blir ganske sært til tider, men energien er så konsekvent og trivelig. En sann klassiker! Beste sanger: Changes, Life On Mars og Kooks

Jeg var ganske spent på det albumet her siden jeg elsker Power, men det her gjorde ikke så mye for meg as. Ikke så overraskende, det er langt ifra min sjanger. Jeg satte pris på skalaen på albumet og generelt hvor mye variasjon det er i ideene, men det blir litt slitsomt og repetetivt i lengden. Hadde sikkert fått en annen mening etter flere lytt, men får se om det blir noe av mer av det. Beste sanger: Power, Dark Fantasy og All of the Lights

Dette likte jeg veldig godt! Mange vibber her, var som en merkelig blanding av Rancid, Boomtown Rats og Joe Cocker. Deilig med litt klassisk gitardrevet rock som også har litt variasjon. Beste sanger: Favorite Thing, Androgynous og Black Diamond

Dette albumet er som å se på Wallace & Gromit, det er så koselig, vittig og erkebritisk. Digger det noe teatralske som dukker opp støtt og stadig i korte trekk. Låta Parklife er jo i seg selv et rent kunststykke i britisk tørr humor. Generelt også bare veldig mye trivelig og hookete musikk.

Dette var jo veldig digg musikk! Nydelig stemning, mange øyeblikk som gir følelsen av å være i en Bond-film. Fikk også litt julestemning av et par av låtene, som er jo et pluss i disse tider. Det eneste som drar det litt ned (helhetsmessig) er at man fort begynner å oppdage litt "klisjeer" på tvers av sanger som står veldig ut. Men fortsatt veldig bra! Beste sanger: Human, Deer Stop og Oompah Radar

Klassiker! Dette albumet fødte liksom en helt egen sound som mange har prøvd å gjenskape, men som bare Strokes klarer å få til mange år etterpå. Digger stemningen som dette albumet har, med en litt rå produksjon, diskante gitarer og litt matte trommer. Får sikkert hets for dette, men må trekke fra litt for at albumet er biiittelitt strukturmessig uinteressant.

Mamma spilte dette albumet (og U2 generelt) ganske mye da jeg var liten, så jeg er kanskje litt partisk her. Selvom alle sangene ikke klaffer like mye, er jeg så mektig betatt av den rå, tidlige U2-sounden, at jeg bare blir helt revet med. Digger all den tunge perkusjonen og den hektiske Bono-vokalen. Beste sanger: Sunday Bloody Sunday, New Year's Day og The Refugee

Hver gang det hender at jeg hører på noe fra Linkin Park, blir det alltid litt prega av all den nylige kontroversen rundt det nye medlemmet deres, og det etterlater en litt sur smak. Uansett, det er mye fett (og så klart veldig kjent) på dette albumet, men det blir liksom litt vel dramatisk og aggressivt for min smak. Beste sanger: Crawling, In The End

Tenkte i utgangspunktet at dette var et random Dead Kennedys-album, men innså at så og si alle de beste sangene deres er her og kjente igjen nesten hver eneste låt. Nydelig album!! Pur rå energi med kjapt leverte quips og stikk mot alltid mulig. Koste meg hele veien! Beste sanger: Kill the Poor, Chemical Warfare og Let's Lynch the Landlord

Funky og koselige toner, men dette traff meg ikke overhodet. Alle sangene føltes så repetitive og lange ut, samtidig som de ikke hadde mye variasjon å by på. Vokalisten minnet meg om David Longdon, som er en av mine favoritter, men selve opptredenen var litt daff. Den lange codaen helt på slutten redda det bittelitt, men dette ble altfor kjedelig i lengden.