Her jukser jeg og går tilbake til et album jeg hadde hørt på forhånd! Hunky Dory er ren stemningsalbum, og åpningen av Changes gir meg alltid frysninger ved tanken over hva som kommer. Det blir ganske sært til tider, men energien er så konsekvent og trivelig. En sann klassiker!
Beste sanger: Changes, Life On Mars og Kooks
Jeg var ganske spent på det albumet her siden jeg elsker Power, men det her gjorde ikke så mye for meg as. Ikke så overraskende, det er langt ifra min sjanger. Jeg satte pris på skalaen på albumet og generelt hvor mye variasjon det er i ideene, men det blir litt slitsomt og repetetivt i lengden. Hadde sikkert fått en annen mening etter flere lytt, men får se om det blir noe av mer av det.
Beste sanger: Power, Dark Fantasy og All of the Lights
Dette likte jeg veldig godt! Mange vibber her, var som en merkelig blanding av Rancid, Boomtown Rats og Joe Cocker. Deilig med litt klassisk gitardrevet rock som også har litt variasjon.
Beste sanger: Favorite Thing, Androgynous og Black Diamond
Dette albumet er som å se på Wallace & Gromit, det er så koselig, vittig og erkebritisk. Digger det noe teatralske som dukker opp støtt og stadig i korte trekk. Låta Parklife er jo i seg selv et rent kunststykke i britisk tørr humor. Generelt også bare veldig mye trivelig og hookete musikk.
Dette var jo veldig digg musikk! Nydelig stemning, mange øyeblikk som gir følelsen av å være i en Bond-film. Fikk også litt julestemning av et par av låtene, som er jo et pluss i disse tider. Det eneste som drar det litt ned (helhetsmessig) er at man fort begynner å oppdage litt "klisjeer" på tvers av sanger som står veldig ut. Men fortsatt veldig bra!
Beste sanger: Human, Deer Stop og Oompah Radar
Klassiker! Dette albumet fødte liksom en helt egen sound som mange har prøvd å gjenskape, men som bare Strokes klarer å få til mange år etterpå. Digger stemningen som dette albumet har, med en litt rå produksjon, diskante gitarer og litt matte trommer. Får sikkert hets for dette, men må trekke fra litt for at albumet er biiittelitt strukturmessig uinteressant.
Mamma spilte dette albumet (og U2 generelt) ganske mye da jeg var liten, så jeg er kanskje litt partisk her. Selvom alle sangene ikke klaffer like mye, er jeg så mektig betatt av den rå, tidlige U2-sounden, at jeg bare blir helt revet med. Digger all den tunge perkusjonen og den hektiske Bono-vokalen.
Beste sanger: Sunday Bloody Sunday, New Year's Day og The Refugee
Hver gang det hender at jeg hører på noe fra Linkin Park, blir det alltid litt prega av all den nylige kontroversen rundt det nye medlemmet deres, og det etterlater en litt sur smak. Uansett, det er mye fett (og så klart veldig kjent) på dette albumet, men det blir liksom litt vel dramatisk og aggressivt for min smak.
Beste sanger: Crawling, In The End
Tenkte i utgangspunktet at dette var et random Dead Kennedys-album, men innså at så og si alle de beste sangene deres er her og kjente igjen nesten hver eneste låt. Nydelig album!! Pur rå energi med kjapt leverte quips og stikk mot alltid mulig. Koste meg hele veien!
Beste sanger: Kill the Poor, Chemical Warfare og Let's Lynch the Landlord
Funky og koselige toner, men dette traff meg ikke overhodet. Alle sangene føltes så repetitive og lange ut, samtidig som de ikke hadde mye variasjon å by på. Vokalisten minnet meg om David Longdon, som er en av mine favoritter, men selve opptredenen var litt daff. Den lange codaen helt på slutten redda det bittelitt, men dette ble altfor kjedelig i lengden.
Eh, det høres jo tidvis kult ut, men repeterende beats med lag på lag med sampling og virrvarr gjør ikke så mye for meg as.
Kul sound! Mye deilige disco-vibes og bare en sær energi som driver godt. Men det blir litt ensformig i lengden, siden nesten hver eneste gang byr på null forandring i dynamikk.
Beste sanger: Air, Heaven
Det her var liksom overraskende lite musikalsk. Det var jo litt kule komposisjoner instrumentalt, men vokalen fikk det hele til å høres litt usammenhengende ut. Det høres rett og slett ikke spesielt bra eller spennende ut. Uff.
Blir ikke stort bedre når albumet allerede starter med "taco taco burrito"-sangen! Og Take Five, som er en av de mest lettfordøyelige jazz-klassikerne. Men veldig chill album, perfekt som fokusmusikk. Alt flyter bra og trompetsoloene kiler godt hvis det er lov å skrive.
Skal innrømme at denne formen for country er litt guilty pleasure for meg. Har sikkert Fallout å takke for det. Dette er sikkert ikke noe jeg ville satt på ellers, men nå ble det hørt på en litt sliten morgen på hjemmekontor, og det traff liksom helt perfekt.
Lenge siden jeg har hørt denne! Det er noe så deilig magisk med disse gamle rocke-operaene med korte sanger og litt awkward overganger. Liker stemningen veldig godt, og det er litt å bli sugd inn i storyen. Og Underture er fortsatt like hypnotiserende som alltid.
Beste sanger: Underture, Pinball Wizard (så klart) og Tommy Can You Hear Me?
Ikke så veldig kjent med Bob Dylan, så fint å endelig få hørt noe av han. Og det er jo ganske som forventa, med litt upbeat folkestandard-vibes og mye fokus på lyrikken. Teksten blir sjelden en stor del av de første par inntrykkene, så det er sikkert mye å fordype seg i her. Det er jo koselig å høre på og mye bra tekster, men musikalsk sett blir det litt for dratt ut og uinteressant i lengden.
Beste sanger: Idiot Winds og Lily, Rosemary and the Jack of Hearts
Fett album! Minner om en blanding av Leprous og Coheed and Cambria til tider. Vet at det er et konseptalbum og har ikke satt meg så mye inn i hva som foregår på den fronten, men det flyter. Er så mange vendinger og variasjon i dynamikken i tillegg.
Beste sanger: Inertiatic Esp, Cicatriz Esp (oi de har nesten like navn) og Televators
Dette var veldig chill! Synes det starta litt svakt og kjedelig, men det plukka seg fort opp med mye bra variasjon og deilige rytmer. Ganske mye repetitivt og "groovy", som ofte blir litt kjedelig for meg, men endte opp med å digge det meste ganske mye.
Beste sanger: Melody Calls, The Cedar Room.
