Hillbilly Honkey Tonk. Hver og eneste låt kunne vært i en cars sequel. Stemmen til vokalisten var overdrevent røff og tøff, til det stadiet at det ble ufrivillig morsomt. Leste litt rundt om albumet, reviews og sånt. Fikk ikke så superbra tilbakemeldinger da den kom ut. Forstår ikke hvorfor dette albumet er med her.

Eh, kanskje jeg mangler den musikkhistoriske konteksten, men dette albumet var veldig ordinært. Mange fine sanger, bra musikk. Jeg forstår likevel ikke hvorfor dette albumet er på listen over beste album noen sinne. Fin musikk =/= bra album. 5+/10

Mye småkult. Noen bangers, men ikke nok for å holde en interessert. paradise city og sweet child of mine er tøffe.

Dem hits

Noen kule låter, kul produksjon til tider, men føles som en tannløs parodi av A tribe called quest som kom 10 år for seint. fordi det er så mange i gruppa varierer det veldig på kvaliteten på flow. mye opp og ned. STERK 2stjerner

elsket det, digg å høre på, nok av hits osv. kan være som følge av oaseeffekten etter en ørken av middelmådige album men hadde en fin stund med denne. Har en lekenhet som jeg setter pris på.

det var ait, likte instumentalene mer enn selve synginga.

nesten fire stjerner. Syntes hele sullamitten var litt lang. Fint stilmessig, gøyalt med blandingen ambience og dance. Klager ikke på de tekniske komponentene, produksjonen virker sylskarp, men blir noe mutt i lengden. Mangler en rød tråd, eller noe som virkelig bryter den noe kjedelige kontinuiteten. Kanskje ikke overraskende at "The Rip" var platas høydepunkt og beste låt.

Mye gøy. Er ikke så fan av prog, men likevel en underholdene. Du får inntrykk av at de er gode til å spille instrumentene sine og liker hvordan flere av sangene er komponert. ironisk nok likte jeg albumets nå-meme intro-track best, den gav lytteren et godt bilde av hva som lå i vente. Likevel skulle jeg ønske at albumet kunne være litt tyngre? Vet lite om mixing og liknende begreper innfor musikk, men syntes bassen ikke var "digg nok". Den manglet en sonisk dybde jeg skulle ønske var der. Virket som om musikken kunne flagre vekk i en sommerbris, på en spinkel, nerdete måte. Kanskje smaken min er ødelagt av år med Kanyes basstrommer etc. Svak 4, eller sterk 7/10

Fint album. mange fine sanger etc, men litt enfoldig til tider. Får ikke så mye ut av tekstene, kanskje det svakeste aspektet med albumet. Beste sangen er "only a fool would say", den jeg likte minst var kanskje "Broklyn", var veldig kjedelig og ba ikke på mye som jeg ikke har hørt før. Gir albumet en svak 8/10

Et bra og interessant album. Just short of 4 stars. Albumet har flere veldig gode tracks, spesielt "five man army". Trommeloopsa er funky, med en karibisk twist. Dette er album jeg forstår blir satt høyt oppe i et musikkhistorisk perspektiv. Ikke bare er det tidlig underground-ish hiphop, men britisk attpåtil. Du kan høre inspirasjonen, men også hva dette albumet ville selv inspirere further down the road. Hva som holder albumet vekk fra en 4-stjerners, til tross for sin nyskapning innen hiphop, kreative produksjon og mørke, stemningsfulle tekster og tematikk er kontinuiteten. Ikke alle sangene er like gode, det varierer, og til tider kan man høre hvor gammelt dette albumet var. Personlig var jeg ikke en superfan, men setter veldig pris på hva albumet representerer. blir en svak/grei 7 av 10, 3 stjerner

Skulle ønske jeg likte det mer enn jeg gjorde. Syns albumet mangler den råheten jeg syns albumet trenger.

Avslappende. Har en melankoli som i alle av Drakes album, men også en optimisme som mangler i hans senere utgivelser. Gitarspillingen som Drake er kjent for blir satt litt i baksetet til tider, men det går helt fint.

En interessant crossover fra eastcoast-bling rap a-la P-diddy til Kanyes "Chipmunk soul". Det er ingen diskusjon om Jayzs enorme talent innen lyrikk. tekstene hans er imponerende. Ekstremt mye bra låter, mange av dem produsert og mixed av en up-and-coming Kanye West. Noen av albumets høydepunkter er Disstrack-klassikeren "The Takeover" produsert av Kanye med samples fra "fame" av David bowie, der de kreativt nok endrer utropet "Fame" til "lame" og "Shame". andre av kanyes sanger som "never change" og "heart of the city" er enormt bra. "song cry" "IZZO" er de beste låtene som ikke er produsert kanye på albumet.

Mange fengende låter. Dusty har en "sjelfull" stemme, og instrumentasjonen er søt og leken. Flere av sangene satt i hjernen i god tid etter lyttingen. Ikke nok på albumet for å gi det en supergod review, men kjedet meg ikke.

Fantastisk Album!

"Bunch of rubbish!" Har EN legendarisk låt og det er sluttlåten "Waterloo sunset". Jeg likte "Two sisters" og "No return", syntes "afternoon tea" også var fin. Utenom disse består albumet av repetative drittlåter. Jeg får vondt i hodet av klir klarret. Og låtskrivingen er lat. "Death of a Clown" hører hjemme i barneskolen" Det blir ikke bedre når du husker at Ray Davies gav Revolver av the Beatles en dårlig anmeldelse for de samme punktene jeg brakte opp. Søk den opp på google for en laugh. Albumet får en sterk 4