Very classic sound, captures that early metal sound very well, and a very representative sound of that era. Lot's of great riffs, and some good hooks. Some of the slower songs dragged and became a little repetitive, but most of the tracks were to the point and packed a nice punch. Pretty standard metal, but still containing some fresh and clever songwriting.
Beautiful vocals and melodies! Britpop at its finest. The only song I didn't love was the one where not-Jesus did the dishes.
Deilig album! Perfekt som en fin og behagelig soundtrack for sene kvelder eller bare avslapping. Kanskje ikke noe jeg ville hørt på i så mange andre settinger.
Ganske digg og chill stemning her. Litt for lite som skjer til instrumental å være for min smak. Setter likevel pris på de syke samplene og komposisjonene som ligger bak.
Mye fin instrumental her, men hadde det vanskelig for å bli vant til vokalen. Ble rett og slett litt skjærende til tider. Den eneste sangen som egentlig sto ut var The Gash, den var tung og deilig. Har gitt den flere sjanser, men tror ikke jeg kommer noe særlig tilbake til denne.
Chill album! Flott kompanjong til koding og generell jobbing. Hyggelig med litt visdomsord mellom slagene. Likevel ikke noe jeg vil hørt på så mye ellers. Beste sanger: Don't Touch My Hair, Where Do We Go.
Veldig koselig album! Har alltid likt stemmen til Paul Simon, han setter et veldig karakteristisk preg på musikken. Veldig gjenkjennelig. Likte den litt folkelige og \"world music\" stilen han har gående. Beste sanger: I Know What I know, Homeless, You Can Call Me Al (så klart)
Flott album! Aldri hørt om Pink Floyd, men tror han kan ta av om et par år as.
Beste sanger: Time, Great Gig In The Sky, Brain Damage / Eclipse
Dette var litt for mye av det samme. Kunne kanskje fungert som musikk i bakgrunnen av et heftig oppdrag i GTA eller lignende, men fikk ikke så mye ut av det ellers. Likte 3 kilos da, bare på grunn av jazz-fløyta.
Mye kul rock her! Ga det et par sjanser, men følte det var lite variasjon i forhold til hvor langt det var. Tror dette må være et av de mindre kreative albumene fra Rolling Stones.
For et album! Føler at dette er 90-tallets svar på Dark Side of the Moon. Hver eneste sang er en banger og glir godt over i den neste. Beste sanger: Subterranean Homesick Alien, Exit Music og No Surprises.
Hmm, tok meg lot for lite tid til dette monsteret av et dobbelalbum. Likte mye fra Speakerboxxx, flere deilige låter som ga inntrykk av soul og funk. Fikk mindre tid til The love Below, men ga inntrykk av at dette er noe jeg må utforske litt til. Generelt mye bra, men kanskje litt mye interluder, som jeg føler hip hop generelt lider litt mye av. Tror likevel dette fortjener en svak 3-er.
Mye forskjellige moods på det albumet her. Hopper mye mellom 60-talls radiorock, rå punk-rock og 2000-talls radioska / -reggae. Digga visse sanger som Do The Dog, Message To You Rudy og Little Bitch, men de mer trege reggae-sangene gjorde det litt tråkig til tider. Albumet var litt for langt, og følte det var noen litt rare, unødvendige digresjoner her og der. Tror jeg likevel kunne nytt dette albumet på en god sommerdag, tror det kunne passa vibbene bra.
Hvis det er noe Bruce Springsteen får til, er det feelgood musikk! Mye karakteristisk og oppløftende på dette albumet, og man blir rett og slett litt gira. Energien fra Springsteen er ganske smittsom. Likevel har han en viss tendens til å skrive litt for repetitive sanger med mange korte vers og refreng, og det merkes godt når albumet bikker én time. Men jeg er sikker på at dette kan bli en deilig gjenganger når jeg har fått hørt mer på det. Beste sanger: Lonesome Day, Mary's Place, The Rising.
Dette albumet var veldig 50/50. Mye bra og deilige hooks, men mange av sangene utvida ikke noe særlig på de gode utgangspunktene, og gjorde dem til slutt lite dynamiske og spennende. Men resten av sangene traff godt og hardt! Vet ikke om jeg nødvendigvis vil komme tilbake til dette albumet i sin helhet, men går ut med mange nye bra sanger. Beste sanger: Get It On, Girl (litt Bowie-vibber) og Jeepster.
Wow, dette var deilig musikk! Elsker lydbildet, føler jeg blir dratt inn i en behagelig sinnstilstand, nesten til å drømme seg litt bort i. Minner meg nesten mest om spill-soundtrack enn noe annet. Er en del sære, alternative seksjoner inni der, men det bidrar bare til stemningen og gir litt variasjon. Herlighet, hvis ikke den kombinasjonen av clean gitar og fiolin ikke er det deiligste man kan høre, så vet ikke jeg. Beste sanger: Penguin Café Single, The Sound Of Someone You Love og In A Sydney Motel.
Koselig album! Merker at country ikke gir meg så mye. Det kan være stemning for et par sanger, men så blir det litt langtekkelig og repetitivt. Var likevel noen skikkelige bangers på det albumet her! Beste sanger: Can't Let Go, Drunken Angel og Still I Long For Your Kiss.
Deilig med litt kortere album! Deilige toner, veldig klassisk rock. Det var stemning å høre på, men ble ikke sittende med så mye igjen etterpå, lite minneverdige sanger. Likte godt Hey Grandma da.
To sanger på ~20 minutter hver? Elsk! Det er lite variasjon på denne plata, men hvert spor baserer seg på enkle idéer som blir utviklet etterhvert som tiden går, og det er spennende å høre hvordan instrumentene hopper rundt den samme idéen. Alle instrumentene får tid til å skinne, elsker hvordan de komplimenterer hverandre gjennom små licks og call/responses. Dette er virkelig musikk som man virkelig må lytte til. Fikk en mye bedre opplevelse av å fokusere på musikken, fremfor å ha den på i bakgrunnen.
Dette var jo litt stilige greier! Mye variasjon i lydbildet og sjanger gjennom albumet. Nok en gang føler jeg likevel at jeg ikke får så mye ut av akkurat sånn her musikk. Låtskrivingen er liksom ikke helt noe jeg klarer å forholde meg til, om det gir mening å si. Tror ikke jeg kommer tilbake til dette.
Digg album! Likte veldig godt stemningen, minna om en eller annen spill-soundtrack. Fin bakgrunnsmusikk, men ikke noe jeg ville hørt på sånn når som helst. Best sanger: Birdland, Palladium og The Juggler.
Var opprinnelig skuffet av at Hit Me With Your Rhythm Stick ikke var på dette albumet, men det kom seg fort. Dette må være noe av den mest britiske musikken jeg har hørt. Veldig varierende og stemningsfullt, liker veldig godt den lighthearted stemninga. Starten på Plaistow Patricia er jo kunst. Beste sanger: Wake Up And Make Love With Me, Billericay Dickie og Blackmail Man.
Dette albumet har fått meg til å innse hvor lite Metallica egentlig gjør for meg. Kule riff og instrumentaler, men vokalen blir litt vel heftig og ensidig i lengden. Hetfield har liksom den samme farlige, tøffe stemmen hele tida, og det mangler litt sjel. Klarer ikke helt å se i hvilken sammenheng jeg ville klart å nyte dette albumet. Fortsatt bra instrumentaler da.
