Behagelig, men ikke kjedelig. Innslag av trompet og Harpe (?). Kan minne om Smashing Pumpkins, men mindre skråling. Revival er best. He Would Have Laughed er litt vel lang.

Funky som f. Tittelsporet var gøy. Kanskje hakket mye pling plong på de siste låtene.

A passage to Bangkok mest minneverdig. Litt ensformig. Ville nok ikke satt det på selv, men det er også litt på grunn av sjangeren

Bra greier, dette blir med videre.

Innom mange sjangre. Improv jazz, Poirot-stil. Så show rock/storband Elvis Costello-typen. Gikk lei.

Veldig ikke min sjanger.

Lite variasjon mellom sangene, ingen som festa seg spesielt. Ok, men kan ikke skjønne at det hører til på denne lista.

Denne Elvisen sin stemme irriterer meg litt, når han tydelig gjør til stemmen sin. Synes det er mye kule sekvenser, men så bytter det kjapt over til at noe annet skjer. Skulle gjerne strippet det ned litt, så melodien og hovedtemaene er tydeligere. Ser for meg at dette blir bedre jo mer man hører på det, hvor man klarer å sortere ut melodien bedre. Favoritter: "Peace, love and understanding", "Green shirt" og "Olivers army" - gladsang med tydelig melodi. Har lyst til å gi den 2.5.

Lett å høre på. Klassifiserer dette som "bilmusikk". Noe jeg kunne hørt på med vinduene nede på vei til sørlandet i 70km/t. Hadde de spilt på festival kunne jeg gått innom, men hadde ikke blitt stående i mer en 30 min. Elizabeth my dear - er ikke dette Scarborough fair? Fools Gold - hvis en sang skal være så lang så må det skje mer eller være en "slow burn" Favoritter: I wanna be adored og Sugar Spun Sister

Billie <3 Kan ikke være upartisk her. Jeg er fan. Jeg ønsker meg å bo i en liten toppleilighet i Paris og leve et mer drama-fylt liv. Synes nok at Chet Baker sin "I get along without you very well" er hakket sårere og ikke kan overgås. Dette er musikk man hører på vinyl alene om kvelden, og for dette er det 100%. I'm a fool to want you - foreløpig favoritt

Litt tjo hei-stil. Kanskje mer passende for dansefot enn for arbeidsdag

Litt vel langt album, men i det store og det hele kult. Synes det tok seg opp fra sang 4. Late in the day - foreløpig favoritt. Kune hørt dette igjen.

Jeg liker alt ved dette. Behagelig lydbilde, fine melodier, noen skikkelige klassikere. Mer av dette.

Jazz for jazzmusikere. Burde hørt det live på en bar, og ikke på jobb. Noen gode sekvenser, men litt støyete.

Ja, dette må man høre før man dør.

Startet som generisk rock av middels spennende art. Etterhvert mye hare krishna-inspirert. Ubesluttsom gjeng. Var innom tungetale, froskelyder, rap og et overflødig Beatles-cover. Til tross for dette var den noen meget kule sekvenser som de får poeng for. Jeg kommer nok ikke til å ta dette videre, men er likevel en opplevelse rikere av å ha hørt det.

Denne hører til på lista. De kunne kuttet lista til topp 10 og den hadde fortsatt vært med. Eksperimentelt, men fortsatt fengende. Aldri støyete eller rotete. Rett og slett et album av klasse.

Denne personen kan uten tvil spille piano. Dette faller litt i kategorien som hadde vært bedre live. Ikke så rart med tanke på at det er et live-album. Periodevis som massasje for ørene.

Noe kjent stoff. Dette er streit. Kan like det, men blir ikke veldig fenget.