I mean... Its all the shenanigans of the Beatles shoved into an album. When I'm sixty four makes my ears bleed with McCartneys incessant oompa oompa vibes and "I used to beat my Woman" in Its Getting Better is pretty insane. Sudden breakbeat drums from my guy? What? Regardless, A day in the life is so fucking good but why does McCartney have to ruin it?

Som å høre på en Duke Ellington konsert live, for det er akkurat det det er. Og det er jævlig fett.

Grungete og eksperimentelt... fett. Men littegrann monotont for min del

Har hørt shout før, men ikke denne versjonen... What det er jo helt sjukt heftig. Dette albumet er så close til å være et 10/10 men så kommer plutselig "I believe" som er helt jævlig... Tynn og kjedelig ballade med nada å gå på. Avsluttningslåta er også helt OK. Men fy faen resten er jo BARE bangers. Nå har jeg sikkert hørt på denne plata på repeat i 24 timer haha

Nja, det er jo fett... Men de er liksom ikke like musikalsk begavede i andre sjangere som the Beatles. Det føles som om de prøver å lage et mesterverk, og da blir det litt try-hard. Prog rock på tidlig tidspunkt. Med det sagt er det mye bra låter her.

Sjukt mange bangers... Gode vibber hele veien gjennom så langt. Noen låter som er gode men flest låter som er dritbra. Altså wow.

Dette er jo faktisk jævlig bra...

Dette er albumet for og av folk som har spirituelle ting i huset sitt men fortsatt tat speed i helgene.

kult!

Litt sånn… kjedelig rock eller slapp punk. Helt kult, men ikke like kult som albumbildet.

Bangers bangers bangers. Sett deg på en Harley Davidson og kjør gjennom midtvesten. Godt balansert album, egentlig alle de beste låtene til Metallica på en gang. Mega album, men litt repetitivt mot slutten

Shtøgg musikk med mye reverb og en vokalist som ikke kan synge. Hørte to låter og så orka jeg ikke mer

Amerikanske powerballader for alle penga. Ganske kult egentlig, litt same’y men kunne lett satt på plata på nachspiel eller når det skal drikkes øl og whiskey