1001 Albums Summary

Everything in Its Right Place: Som krydderhylla :)) Hva skjer med teksten "Yesterday, I woke up sucking a lemon"?? haha hva i alle dager betyr det?? Kid A: Dystre greier. "The rats and the children follow me out of town". Krigsflyktninger? The National Anthem: Dette må være en av mine favoritter etter HTDC. Høres ut som introen til en spionfilm i starten med en rå bass, men så kommer blåserekka halvveis og tar helt av. Dødsfetttt. Hører 5-6 lag som spiller helt ulikt? Kaos, men på en god måte. Denne havner fort på vaskemusikk-lista How to Disappear Completely: Frysninger. hver. gang. Treefingers: Yoga vibes? Optimistic: Ditt beste er godt nok! In Limbo: En vond drøm. "I'm lost at sea" - meg i sjøforsvaret Idioteque: Ikke helt min greie nei. Igjen er teksten preget av krig- "Women and children first". Mange ulike lag med perkusjon her. Eksperimentelt Morning Bell: Motion Picture Soundtrack: Veldig fin, nesten som en drøm.

Fin plate med en del eksperimentelle jazz elementer blandet inn med typisk folk-stil. Kanskje ikke helt min greie, men kan se for meg å lytte gjennom senere

Blueeeesss Ikke helt min greie dette heller nei

Lyden av melankolsk 80 tall er litt sær. Må si jeg er litt skuffa av de tidvis uinspirerte vokalene. Tekstens mening faller også litt flatt når låtene ellers er så repetetive

Ikke stor country fan akkurat, men var helt ok Høydepunkt: Oh, What a World Happy & Sad

Litt kjipt å måtte rate denne etter bare en dag, da dette lange albumet fortjener mye mer lytting

Er sminken det eneste dette bandet er kjent for? Bra musikk lager de iallfall ikke

Høyt energinivå og overraskende mye dybde i denne plata her. Noe for meg der altså! Før jeg rakk å bli lei ble nye elementer introdusert, ofte på en smakfull måte. Temposkifte, nye instrumenter, et avbrekk, you name it, denne plata har det! Hadde gitt denne 4,5 stjerner hvis jeg kunne

Må innrømme at jeg ikke er spesielt stor fan av the Beatles’ tidlige albumer. Størsteparten av låtene oppleves som typisk kjærlighetsmelodier fra 50-60 tallet, uten særlig substans (6 av låtene er jo til å med covere). Høydepunktet for meg er All my loving med dens kule, rytmiske gitar og til dels triste tekst :’) Noe annet som jeg la merke til er at alle låtene er overraskende korte, og et fåtall passerer 2,5 min spilletid. Og en ting til: HVEM var det som tenkte det var en god idé å mixe alle instrumentene på venstre og vokalene på høyre side?! Jeg blir gal.

Som sandpapir mot ørene.