En ekte Classic. Uansett hvor mye dritt jeg gir Metallica kan jeg ikke late som om dette IKKE er et godt album.
Legit. Sånn alle låtene folk kan av metallica er på dette albumet.
Nothing Else matters, sad but true, senter Sandman, The unforgiven osv osv.
Eneste låta jeg ikke liker her er kanskje «Don’t tread on me» som er litt for viking-Metal for meg
Et viktig album, men ikke nødvendigvis et som kommer til å ende opp i min faste rotasjon. Det mangler en edge, et sinne som fins i den britiske punken.
Litt repetitivt for min smak, så albumet føles fryktelig langt selv om det bare varer i 30 minutter, MEN, det er noen absolutte bangers her.
Beste låter: Blitzkrieg Bop, Beat on the brat
Verste låter: Listen to my heart, Havana Affair
Altså her har vi poesi. Det er TYDELIG at Leonard Cohen var poet før han ble musiker, og resultatet er et hypnotisk, vakkert og poetisk album.
Jeg kan late som om jeg er hard og Metal så mye jeg vil, men det er noe med god Folk, spesielt nå om høsten, som bare treffer dette lille kunstnerhjertet midt i blinken.
Et vakkert, lengselsfullt og noe melankolsk album hvor jeg ikke har hjertet til å kalle noe for dårligst…
MEN, «So long, Marianne» og «The Stranger song» skal stå som noe av det sterkeste albumet har å komme med. Elsker folk. Elsker Cohen. Nydelig album. For en debut.
Har ikke så mye å si. Det var bra, men ikke helt min greie. Tror ikke jeg ga dette albumet den oppmerksomheten jeg skulle ha gitt det. Skal uten tvil høre igjen, mulig det er bedre ved flere lyttinger.
🤷♂️
For å sitere kongen av England; Dig that funky rythm
Jeg likte dette albumet. Føler jeg at jeg burde likt det? Nope.
Hadde jeg noe valg? Nope.
Vokalen, komposisjonen, NOE bare traff skikkelig. Hørte på det i regnet mens jeg gikk til jobb i ganske dårlig humør, og innen jeg åpnet døren til jobb hadde humøret snudd og jeg hadde en trall på hjernen ❤️
Jeg liker steely dan. Vet ikke om det er innafor? Føler meg teit som liker steely dan.
Dette er det første albumet vi har hatt her som jeg genuint misliker. Dette er det jeg liker minst med Madonna og det jeg liker minst med 90-tallet i ert og samme album. Det er kjedelig pop. Det er seigt, det har null glede. Nesten villig til å kalle det pretensiøst. Til å være en artist som alltid har fått creds for å henge med på trendene så syns jeg dette var urovekkende utrendy og bare kjedelig. «Frozen» den mest kjente låten her, er en 6-minutter langgørrkjedelig funeral-dirge av en poplåt. Fuck Madonna, fuck dette albumet. Det verste vi har fått så langt.
DET definerende Grunge bandet, med et tilnærmet likt perfekt album (om man liker slikt)
I love this.
Fra den første sangen (Roundabout) som er en fuckings BANGER, til den siste.
Det er funky og fresh og fitness. (Fitness dick In your mouth)
10/10, jeg elsker det. Fuck you.
Jeg liker visst Peter Gabriel. Who knew?
Hadde jeg hørt på dette mens jeg var stein hadde det nok utløst et MASSIVT panikkanfall. 10/10
Visste ikke at jeg genuint mislikte Green Day, But this shit suuucks….
Èn låt her folk har hørt, resten er bare kjedelig, whiny, tam pop-punk.
Gjesp/10
Jeg tror ikke jeg hadde klart å bli lei av ELO om jeg prøvde. Kaos, på best mulig måte
Vet du hva, jeg føler jeg burde elske Lou Reed, men dette funka bare ikke helt for meg🤷♂️
Pearl Jam betyr Cum - Fun fact som jeg nettop fant på.
Dritbra album
Altså…det er Bob. Og det er bra Bob. Det fins noe dårligere Bob. Men dette er kanskje noe av min favoritt Bob. Albumet føles ut som høst
Et «bra» album, men kanskje metallica som tar seg selv till for høytidelig. 6 låter på en time blir fort litt slitsomt. Tenåringen i meg som elsket Metallica-låter gir dette 5/5 stjerner. Den slitne voksne mannen som hører på så ufattelig mye bedre musikk (både innenfor og utenfor sjangeren) klarer ikke gi det mer enn 3 stjerner. Jeg hører liksom både hva metallica VAR og hva Metallica HAR BLITT i dette albumet. Og når man først hører hva de har blitt er det vanskelig å høre noe annet.
Wow.
Jeg visste om Dexys Midnight runners, trodde jeg.
Men dette albumet har jeg vel aldri hørt før, trodde jeg.
Jeg har vokst opp med dette albumet. Pappa sin rotasjon var ikke så alt for stor, og involverte stort dett bare Queen, Genesis, David Bowie, Peter Gabriel….og DETTE JÆVLA ALBUMET.
I det første sangen startet innså jeg hvor godt jeg faktisk kjenner denne plata. Jeg kunne hver eneste jævla sang. Nostalgi BOMBE. For ikke å snakke om bare et flott album. Arbeiderklasse-musikk. Rotete og ryddig.
Nostalgisk, men fryktelig ensformig. 3 legendariske låter og resten av albumet høres ut som en ufattelig lang sang. Hater det. Elsker det. Orker ikke mer av det.
Okay, så Guro ELSKER muse. Sånn…favorittbandet hennes. Jeg er helt ok med muse. Bra album, bare ikke helt for meg🤷♂️
Jeg hadde liksom tenkt til å gjøre en eller annen GRAND RETURN her, men så fikk jeg dette albumet som første tilbake, og syns egentlig bare det var litt kjedelig. Helt ok, liksom. Bare litt kjedelig🤷♂️
But I’m back bishes.
Rock on dudes
Weird shit
