I like absolutely nothing about this album.
The Who - Tommy
Jeg liker The Who godt, men med unntak av Who’s Next, som er fantastisk fra start til slutt, har de vel egentlig ikke laget et eneste skikkelig godt album. Masse bra låter på (nesten) alle platen, men det mangler liksom alltid noe for å gjøre det hele til et godt album. Så også med Tommy. Hele Tommy i en jafs er litt i meste laget, selv om jeg kan sette pris på denne typen historiefortellerplater/konseptplater nå og da. Det er en sterk følelse av at her er historien om Tommy viktigere enn musikken, og at det dermed har blitt en del musikalske transportetapper som bare skal fortelle om noe som er viktig for historien.
Er dette et album man bør høre før man dør? Ja, det synes jeg absolutt. Det er en ok representant for genren rockopera, som det kom ganske mange av på syttitallet. The Wall er foe min del det mest vellykkede innen sjengeren, men Tommy er helt ok det også, og nesten like kjent vil jeg påstå.
6,5/10
The Who - Live At Leeds
Mer The Who, ja? Ok, Live At Leeds er liksom en av verdens beste liveplater, men er det egentlig live og er de egentlig i Leeds? Jeg veit ikke, men det jeg veit er at expanded-versjonen som ligger på Spotify både er bedre og dårligere enn originalutgivelsen. Bedre fordi det er mer av alt og man får mer følelsen av en faktisk konsert. Dårligere fordi det kanskje er litt mye av alt. Bedre fordi låtene som ble kutta til originalutgivelsen faktisk er skikkelig bra. Dårligere fordi… jeg veittafaen, jeg. Jeg liker plata for mye til å late som om det er to sider til dette her.
Det er en av verdens beste liveplater. Jeg tror kanskje jeg synes det er den beste, selv om Bob Dylan Live 1966, “The Royal Albert Hall”-konserten, er heeelt der oppe den også. Og Live Seeds. Og Live At The Apollo. Og Kick Out The Jams. Og Johnny Cash At Folsom Prison. Og Sam Cooke Live At The Harlem Club 1963. Men Live At Leeds er best.
9/10
Albumet er bedre enn jeg husket det. Låtene er veldig gode, og produksjonen ikke like stygg og forstyrrende som jeg mente den var. Selv om jeg nok kommer til å fortsette å spille Nevermind oftere kommer nok denne til å bli spilt mer frmover.
8/10
Fantastisk album, og selv om det er hard konkurranse mener jeg dette er bandets beste.
7/10
Curtis Mayfield - There's No Place Like America Today
Jeg sliter litt med stemmen hans, jeg. Det skal man jo ikke gjøre. Man skal jo like Curtis Mayfield, liksom. Jeg trur jeg gjør det litt, men kanskje ikke like som han helt garantert fortjener. Alt annet her; bandet, låtene, ikke minst tekstene, er dritbra, da. Men den falsetten... Er det bare jeg som blir litt sliten av den?
7,5/10
What. The. Actual. Fuck.
Faen ass! Dette 1001 album-prosjektet er ikke noe gøy lenger. Møkkaplate!
Kom ett minutt utti Hot Dog før jeg bestemte meg for at dette orker jeg ikke å utsette meg for. Jævla drittband! Fred Durst har den verste stemmen i verden! Kan ikke ha sånn sytete “det er synd på meg for jeg har au-au på tåa mi”-stemme og samtidig late som om du er beintøff. Det kunne vært kjempemorsomt om det ikke var så jævlig dårlig! Dette er musikk som gjør verden til et verre sted! Man blir et dårlig menneske av denne musikken.
Limp Bizkit har ikke gode låter, er et helt ok band om man trekker fra Durst, og topper det med en vokal som er så dårlig at Eilert Pilarm kunne gjort en bedre jobb på denne plata. Da hadde det i det minste blitt frivillig morsomt.
Dette er en sjanger jeg aldri har falt for, gitt. Jeg hører at det er mye sjel og personlighet i vokalen, men alt annet er så glatt og døllt at det går inn det ene øret og ut det andre uten at det setter spor av noe som helst. For meg er dette så intetsigende at det blir litt irriterende. Hadde denne fått lavere om ikke det var Limp Bizkit på menyen i går? Kanskje.
3/10
