I like absolutely nothing about this album.
The Who - Tommy
Jeg liker The Who godt, men med unntak av Who’s Next, som er fantastisk fra start til slutt, har de vel egentlig ikke laget et eneste skikkelig godt album. Masse bra låter på (nesten) alle platen, men det mangler liksom alltid noe for å gjøre det hele til et godt album. Så også med Tommy. Hele Tommy i en jafs er litt i meste laget, selv om jeg kan sette pris på denne typen historiefortellerplater/konseptplater nå og da. Det er en sterk følelse av at her er historien om Tommy viktigere enn musikken, og at det dermed har blitt en del musikalske transportetapper som bare skal fortelle om noe som er viktig for historien.
Er dette et album man bør høre før man dør? Ja, det synes jeg absolutt. Det er en ok representant for genren rockopera, som det kom ganske mange av på syttitallet. The Wall er foe min del det mest vellykkede innen sjengeren, men Tommy er helt ok det også, og nesten like kjent vil jeg påstå.
6,5/10
The Who - Live At Leeds
Mer The Who, ja? Ok, Live At Leeds er liksom en av verdens beste liveplater, men er det egentlig live og er de egentlig i Leeds? Jeg veit ikke, men det jeg veit er at expanded-versjonen som ligger på Spotify både er bedre og dårligere enn originalutgivelsen. Bedre fordi det er mer av alt og man får mer følelsen av en faktisk konsert. Dårligere fordi det kanskje er litt mye av alt. Bedre fordi låtene som ble kutta til originalutgivelsen faktisk er skikkelig bra. Dårligere fordi… jeg veittafaen, jeg. Jeg liker plata for mye til å late som om det er to sider til dette her.
Det er en av verdens beste liveplater. Jeg tror kanskje jeg synes det er den beste, selv om Bob Dylan Live 1966, “The Royal Albert Hall”-konserten, er heeelt der oppe den også. Og Live Seeds. Og Live At The Apollo. Og Kick Out The Jams. Og Johnny Cash At Folsom Prison. Og Sam Cooke Live At The Harlem Club 1963. Men Live At Leeds er best.
9/10
Albumet er bedre enn jeg husket det. Låtene er veldig gode, og produksjonen ikke like stygg og forstyrrende som jeg mente den var. Selv om jeg nok kommer til å fortsette å spille Nevermind oftere kommer nok denne til å bli spilt mer frmover.
8/10
Fantastisk album, og selv om det er hard konkurranse mener jeg dette er bandets beste.
7/10
Curtis Mayfield - There's No Place Like America Today
Jeg sliter litt med stemmen hans, jeg. Det skal man jo ikke gjøre. Man skal jo like Curtis Mayfield, liksom. Jeg trur jeg gjør det litt, men kanskje ikke like som han helt garantert fortjener. Alt annet her; bandet, låtene, ikke minst tekstene, er dritbra, da. Men den falsetten... Er det bare jeg som blir litt sliten av den?
7,5/10
What. The. Actual. Fuck.
Faen ass! Dette 1001 album-prosjektet er ikke noe gøy lenger. Møkkaplate!
Kom ett minutt utti Hot Dog før jeg bestemte meg for at dette orker jeg ikke å utsette meg for. Jævla drittband! Fred Durst har den verste stemmen i verden! Kan ikke ha sånn sytete “det er synd på meg for jeg har au-au på tåa mi”-stemme og samtidig late som om du er beintøff. Det kunne vært kjempemorsomt om det ikke var så jævlig dårlig! Dette er musikk som gjør verden til et verre sted! Man blir et dårlig menneske av denne musikken.
Limp Bizkit har ikke gode låter, er et helt ok band om man trekker fra Durst, og topper det med en vokal som er så dårlig at Eilert Pilarm kunne gjort en bedre jobb på denne plata. Da hadde det i det minste blitt frivillig morsomt.
Dette er en sjanger jeg aldri har falt for, gitt. Jeg hører at det er mye sjel og personlighet i vokalen, men alt annet er så glatt og døllt at det går inn det ene øret og ut det andre uten at det setter spor av noe som helst. For meg er dette så intetsigende at det blir litt irriterende. Hadde denne fått lavere om ikke det var Limp Bizkit på menyen i går? Kanskje.
3/10
Fy faen så bra det er når det er bra!
En litt skummel setning når noen snakker om forholdet sitt, så kanskje det er litt faretruende når man snakker om et album også? For det er jo ikke så veldig bra når det ikke er helt på topp, heller.
Dette er ikke noe for meg, gitt. For min del er dette mest slitsomt og masete. Jeg liker så veldig mye hvor dette er elementer i annen musikk, men på egenhånd uten annet enn jazzen å lene seg på faller det helt gjennom for min del.
Jeg liker den så godt at det nesten er uforståelig for meg at ikke alle andre også synes den er dritbra.
For meg er dette en av de perfekte platene! Den første Drake-plata jeg hørte, og helt klart den jeg liker best og har hørt mest på. Var helt avhengig av den i noen år og hørte på den nesten daglig.
Mangler de gode poplåtene som krydrer de aller beste Super Furry Animals-albumene, men fortsatt veldig solid.
Første låta starter fint den. Jeg tenkte at kanskje dette var ei jazzplate jeg kunne, om ikke like, så ihvertfall tolerere. Men neida. Det er jo så alt for mye! Og alle soloene!? Hva er greia? Jada, dere er så flinke til å spille atte, men det er jo dritkjedelig når alle skal spille hver sin solo i hver eneste føkkings låt!
2/10
Høye topper, men litt for mye lavland også her.
En av verdens aller beste plater!
Denne likte jeg litt når jeg gikk på ungdomsskolen. Det er lenge siden nå. Nå synes jeg den er litt meh. Et par nokså kule hits, et par helt jævlige låter, og stort sett nokså lettforglemmelig rett-fram-rock.
4/10
Det er jo en del godt låtskriverhåndverk her, med klassikere som kastes veggimellom overalt, men det er nokså sidrompa spilt og produsert (ikke et vondt ord om stemmene!), og jeg merker at jeg kjeder meg litt. Jeg har nok fått litt mer sansen for denne typen country siden sist jeg hørte plata, for nå synes jeg nok ikke den er så aller verst. Helt midt på treet, faktisk.
5,5/10
Den nest beste plata til Teenage Fanclub er bedre enn nesten alle andre bands beste.
9/10
Peker fremover til det som skulle komme, men er ikke helt ferdig ennå.
7/10
Talking Book ble gitt ut midt i Stevie Wonder's aller beste periode, mellom 1970 og 1976. En periode hvor mer eller indre alt han tok i ble til gull. Sju album på rekke og rad som alle står igjen som klassikere. En rekke jeg ikke er sikker på om det finnes andre enn David Bowie, The Beatles, Bruce Springsteen eller REM som kan matche.
Med unntak av dølle You've Got It Bad Girl er alt her top notch. I Believe (When I Fall In Love It Will Be Forever) er den beste låta her, men den "skjulte skatten" er den skitne perlen Maybe Your Baby. Om ikke Prince sleit ut den i sine formative år skjønner jeg ingenting, for dette er ei låt formelig oser lilla sexdverg av.
The Divine Comedy høres ut som Scott Walker om han klarte å få hodet sitt ut av sin egen endetarm i bare fem minutter.
Jarvis Cocker like sleazy som Neil Hannon, men på en mye mer åpenbar og forutsigbar måte. Jarvis Cocker er generelt en Temu-versjon av Neil Hannon. Det er sikkert derfor han har fått posisjonen han har fått som “den intellektuelle” britpopperen, mens den av dem som faktisk kan lese bøker uten bilder blir for vanskelig tilgjengelig og “elitistisk” for massene.
Skal man sammenligne Neil Hannon med noen synes jeg kanskje Momus er en fyr å trekke fram.
Casanova er langt fra den beste Divine Comedy-plata, men Something for the Weekend er vel den største hitten, så da blir det fort denne som havner på lista.
7/10
Det er noe med Dexys Midnight Runners jeg ikke helt klarer å forstå. Jeg tror det har med Kevin Rowlands å gjøre. Hvorfor er Kevin Rowlands? Jeg sliter så veldig med synginga hans, helt til det plutselig sitter, og jeg synes det er helt uforståelig at ikke alle digger den. Før jeg plutselig ikke orker mer, men er tilbake igjen etter et halvt minutt. Og sånn er det på nesten hver eneste låt! Det er nesten litt slitsomt, den måten Rowlands og bandet tvinger meg til å engasjere meg i musikken og låtene deres.
Jeg klarer ikke å plukke ut en eneste låt ti minutter etter at plata er ferdigspilt, men jeg klarer ikke å skru den av når den står på heller. Et album som for min del rett og slett må høres fra start til mål hver gang.
Don't Stand Me Down er nok en av de mest uforståelig gode platene jeg veit om, men jeg nekter å strekke meg helt etter de øverste karakterene. Halvparten av tida liker jeg den jo egentlig ikke. Eller joda. Neida. Jo!
7/10
Denne plata er nesten perfekt, og nesten perfekt er mer enn godt nok til 10/10.
