garageband queen med gaulete sanger som er rough around the edges med noen få fete blåserekker og riff og noen fete låter.
De første låtene var jeg litt utenfor, men et par låter inn sitter jeg og headbobber som om jeg har på meg straightjacket i et hvitt rom. Jo lenger jeg hører jo mer gal blir jeg, og jo bedre blir det.
Noen låter er tradd helt til man hører teksten, som handler om akkurat hvor jævlig kjedelig livet til folk er. Føles som om å være på utsiden av samfunnet og se inn på hvor absurd det hele er.
Linjer som "I'm cleaning, I'm cleaning again, I'm cleaning, I'm cleaning my brain" gir psykosen min nytt liv. En sjuk versjon av Al Greene's "Take me to the River" som groover ulovlig grovt, sammen med favorittlåta på albumet "Found a Job". Klassisk instrumentering med ustabil sanger og stabilt band.
Unhinghed groovy hullabaloo.
Hvem skulle trodd at butthole surfers var et unhinged band?
Mentalt ustabil sanger og ustabilt band. Hva faen har de tatt jeg orker ikke mer.
Cheddar, Gorgonzola, Mortadella, Mozarella og alle andre former for cheeze.
Ikke deres beste album, men det er gøy da. Det er smooth, det er cool... wait hva faen er den keyboardsoloen?
året er 2005
jeg er ti år
matrix og edgy ting er kult
ræpping er fett
trommer er gøy
Men som 28-åring er ikke mid-2000s cool guy converse, shades og skinny jeans indie viben like kul
Hitsene er fortsatt noe av rockens største banger og resten høres egentlig ut som ganske like sanger. Men ett album med så mange geniale sanger og ingen dårlige er ganske sykt. Var revolusjonerende når det kom ut, nå er det ikke helt det lenger, men det er jo legendestatus.
Dødsbra, men bortsett fra hitsa ikke 100% min greie.
p.s. siste låt har live recordinger av lydtekniker som har sex.
meh, helt greit album med to bangers
Endelig.
Mer stabilt enn forrige album, psykosen hadde kansje ikke kicket inn helt her.
Men god damn det er så digg.
Det er groovy, det er weird og jeg føler tekstene så jævlig hardt.
er nå blitt fan av talking heads
Oh lord åttitallet har aldri åttitallet på en så åttitals måte.
Her får vi honkey tonk live musiker vibes, med skikkelig yrkesmusikere. Folk skal få igjen for penga de har betalt for albumet. Det skal ikke være stor kunst, det skal være musikk til folket med full pupp, trøkk og blås i alle sylindre.
Liker du ikke synth pop? Her, ta litt beatles, eller kansje noen andre slagere sunget på toppen av alle klaffene av en blues / soulsanger i verdensklasse.
Gir det meningen som et album? nei...
Er det noen rævva låter?
Definitivt.
Men hva har det å si vi har jo 19 forsøk på noe fett.
Weird minimalisme med stygg elektroblås.
Litt småkjedelig prog. Noen helt ok instrumenteringer men han synger jævlig kjedelig og presser så jævlig på høytonene.
Og HVORFOR må han bruke de stygge jævla el-saks aktige blåserekkene når han også har ekte blås wtf.
Kjedelige tradd pop-melodier som prøver å være eksperimentelle men å gjøre rare ting er ikke det samme som å være nyskapende.
Teksten er også sånn... hæ? "knights in shining karma wash your feet" assa kom igjen dude...
Nei men hælvete nå er det en engelsk drikkelåt inni her.
Orker ikke mer av dette albumet eller de shtøgge el-blås lydene...
musikk for folk som ikke liker musikk
Å fy faen ja ass...
Dette er 10/10 old school boom bap fack ju ap the beat don't stahp.
Legendarisk album
Er det bare å lage en 90s New York rom com for her er musikken.
Fy faen den første låta her slapper, her har folk kost seg.
Det svinger, det er er big band og sjarm. MEN... alle låtene har samme groove haha.
Kos, sjarm og big band 50-talls vibes
Legendealbum fra begynnelsen av en musikalsk bevegelse.
Tidløst, hardt, fett og fylt med personlighet og kultur.
Ps. Har sett de live høhø
Tjah
Så mye edge at jeg nesten kuttet meg selv.
Post-punk, når punken ikke lenger er sinna og nå ikke helt vet hva de vil lenger men de er fortsatt kinda misfornøyde.
Det er litt treigt, litt weird og litt kult, men ikke helt kult nok.
Ingen sanger treffer spesielt hardt.
Fordi punken er svak.
De skulle fortsatt å være sinna.
Discount beatles som syntes india var litt kult men de har kansje ikke egentlig hørt noe indisk musikk, for licksa på What's happening er helt grusom haha.
First price ost kan være digg. Men dette er ikke egentlig ost.
Bare revet.
Smertefult mediocre.
Åh gud nei...
Vi har hatt sinnapunk, forvirret punk, analpunk
velkommen til:
Litt misfornøyd men ellers ganske glad punk.
Som er helt ok, noen kule låter.
Men ganske tradd.
PS. Hvorfor ser han ut som en minihitler på coveret?
Når afroamerikanere sier at man skal respektere hvor musikken kommer fra, tenker jeg at...
Ånei, det er her den hvite musikken kommer fra.
Gitar, bass, trommer og flerstemt doobap wao wao. Noen av låtene er litt morro, men ellers er det så ekstremt energiløst.
Det er så blenda at jeg nesten blir blendet av hvor streit det er. Kan se de slenge kroppene sine rundt uten hoftebevegelser og be til jesus på kvelden.
meh
alle låter er bangers, for et album...
Digger det her.
Et mini album av afrikanske grooves. Digge rytmiske gitarvamps, fengende kor, vokal som kommer inn bare når det trengs, jazzy trompet og brakende støt-blås. Rytmeseksjonen ligger herlig bakpå så det rykker i alle dansemuskler. I dig it.
Hver låt er nesten et kvarter med bare jamming, og jeg vil være med på jammen. Det albumet her vil jeg eie på vinyl.
Endelig noe internasjonalt.
Morro 90-talls boom boom musikk
Ikke rart han skrev musikken til Løvenes Konge, for strukturen på låtene til Elton er perfeksjon.
Introen hører hjemme på et filmlerrett. Fuck den guitaren slapper. Det er så old school hallelujah.
Starter rolig med noen av de beste låtene noensinne skrevet. No biggie.
Yellow Brick Road er bare, en av mine favorittlåter. Ah. Mæn. Teksten er nydelig. Koringa er perfekt og måten han sier "huntin the hawny bak taod" får meg til å smile hver gang.
Men hva med resten av albumet da?
Fortsatt dritbra, 10/10 good shit.
Det er the beatles
det er bra
men så kommer obla-di obla da
takk skal du faenmeg ha.
Den låten kan drite og dra.
too køntri 4 me
good shit, soul time
Hvorfor kjøpe "greatest rock'n roll hits of all time" album når du bare kan kjøpe dette.
Simeplthen et perfekt album.
har ikke tellinga på hvor mange ganger jeg har hørt på dette albumet, det har aget bra, men ikke så bra som jeg hadde håpet.
Ganske ensformig i uttrykket men mye bangers og god sound.
Føler jeg har hørt alt før, men jeg elsker det.
Sett på hele albumet på LP og nyt classic soul R&B å pule til og litt til.
Det legendariske...
Det er ikke kafemusikk, og fuck alle som tenker det.
morro, gode rytmer og jams men ikke noen stand out
råkk men ikke helt min stil
smooth dude
Fun Fact: Dette var temaet til brutterns russebuss.
Det legendariske, twists and turns i hver låt, heftige tekster, dritbra musikk, sjuke instrumentaler, lydteater, rockeopera, klassisk, jazz, guitarsoloer og prog på alle plugger.
Crank it to 11 for det er et av historiens beste band med et av historiens beste album.
PS: Ikke at Roger Waters er sånn veldig god til å synge men enten så digger du at han gir faen eller så gå hjem.
First off, for et fuckings albumbilde.
Og second off. Embrace the cheeze.
Fy faen det her er jo gospel gull, det er pop deluxe, er så jævlig her for det. Utrolig mye bra låter, men altså ikke helt mesterverk.
Hørte bare litt men det var jo kult
Det her er weird men det fenger jo jævlig også
Kult, et par dritbra hits og mange gode låter men ingen mindblowing rockeopplevelse personlig.
Godt album og legendarisk for sin tid.
smooth jazz
Fakk det albumet her er bra...
Topp visesanger med afrikansk inspo = legendarisk album.
Blander så mange sjangere og uttrykk men samtidig så er det noe som gjør at det funker dritbra og føles som ett album og en stemme.
That was your mother står litt ut men er akkurat bra nok til at albumet fortsatt er fantastisk. De siste to låtene er nok de svakeste, noe som er litt kjipt, men gjør kun at albumet blir en 9/10 og ikke 10/10
Vedder femti lapper på at hun vokalisten hadde gitt deg the night of your life hvis du dro med henne hjem.
Obnoxiously "her er jeg" med masse låter og sjukt mye tidlig 2000s indieenergi som i ettertid føles litt før sin tid på en samtidig litt old school punk måte. Ikke helt min stil til tider men fortsatt fett.
Litt tynt, litt kjedelig, veldig åttitalls.
Noe morro honky tonk greier men... er liksom bare ting jeg har hørt før, tekst som spiller på klisjeer. Men samtidig er klisjeene brukte for en grunn, det funker.
Lazy post-punk for emoer & hipstere som digger distortion.
Hørt et par låter og de var fete, hadde ikke tid
Lazy post-punk for emoer & hipstere som digger distortion.
Hørt et par låter og de var fete, hadde ikke tid
The who prøver prog men det blir mer trubadur, konseptablum er nok ikke deres greie gutta.
meh, åttitalls I guess, gadd ikke høre så mye.
wowza her er det veeeldig hviskepustesang.
Husker å ha hørt det albumet og ble litt underwhelmed tbh. Fortsatt litt underwhelming.
Og hvorfor uttaler hun ting så rart? Og Autotune wat?
Lana ikke helt på topp, men noen låter er kule
Andre album av the beatles.
Er jo obviously bra, men ikke 10/10. Føler de er litt mellom to ting med dette
dritbra, men ikke legendarisk
Fet start men altså hvilken idiot har mastret dette, for en forferdelig diskantbalanse djises kraist.
Musikken er bonkers og megakul. Her er det noen som har gitt faen og gjort det de ville.
mange punk album man skal høre før man dør tydeligvis...
Kunne godt død før jeg hørte dette egentlig.
