Very 80s album. Has that smooth melancholia that grips you and very emotional vocals over great instrumentals. Head over heels is amazing.

Var flere sanger jeg kjente igjen, fikk lowkey litt whiplash av Won't get fooled again Perfekt album å drikke en iskald pils til på en varm ettermiddag i juli Ikke like eksperimentelt eller storslagent som Led Zeppelin, men det er ikke nødvendigvis en dårlig ting.

Veldig solid album. Mye mørkere enn hans første klassikere, passer fint sammen med hvordan stemmen hans også utviklet seg. You want it darker er jo en klassiker, likte også veldig godt Traveling. Albumet kan føles litt monotont og ensformig til tider, men strykerne hjelper veldig når de kommer inn på noen av sangene. Ingen skips, men jeg liker nok hans to første bedre.

Aldri hørt om disse før. Veldig minimalistisk og lett å høre på. Vokalene er ikke særlig interessante, noe som gjør hele opplevelsen litt døll og kjedelig. Funker nok som fin bakgrunnsmusikk når man er sliten og går non-verbal når man er ute med venner. Skjønner hvorfor noen kan like det, men var ikke interessant nok for min del. Skulle vært mer kick. ¯\_(ツ)_/¯

Har hatt lyst til å sjekke han ut lenge. Svært solid album, bra instrumentals og vokaler. Synes han høres skikkelig ut som Damon Albarn fra Gorillaz og Blur. Passer nok enda bedre i sommertider, og gir litt nostalgisk fifa vibes. I've been dazed er standout for meg, men alle sangene er solide. Hele albumet flyter egentlig veldig bra.

Ah Neil Young ja. Heart of Gold har vært på repeat lenge. Klassiker blant eldre menn. Synes det var mye bra her, men det var også noe som dro litt ned, ikke alt funket. Ble kanskje litt ensformig, likte når han bytta til elektrisk gitar. Men alt i alt et veldig bra album.

Meget easy listening med litt psykedelisk vibe. Svinger mer med litt alkohol i blodet. Minner litt om sen Beatles for øvrig. Standouts er Box of Rain og Ripple.

Veldig overfladisk, mange ideer som er gjort av bedre artister før og siden. Prøver ikke noe særlig, litt for lett pop.

Wow. Sensasjonelt bra album, endret hele gamet da det kom ut. Dette albumet er en perle blant en ellers fantastisk diskografi som The Doors har. Så mange dristige valg de gjør på albumet, takk gud for narkotika. Jimi Hendrix og The Beatles ble også veldig eksperimentelle og gikk mot litt psykedelisk vibe, men de kan ikke sammenlignes med The Doors. Ray Manzarek, keyboardisten, er helt essensiell her. Keyboardet skaper lyden av albumet i seg selv. Med lange soloer og funky rytmer som passer til Jim Morrisons uvanlige tekster og sang. Alle sangene er veldig gode, og forskjellige nok til at de ikke blir kjedelige eller repetitive. Jim Morrison er en gud. Jeg skal også dø når jeg er 27.

Fucker veldig med slutten av intro sangen, men ikke så veldig starten. Har aldri vært noe særlig fan av Ozzy Osbourne sin stemme. Han kan passe veldig bra på noen sanger, men ikke alltid. Veldig kult valg å ha et munnspill på The Wizard, har alltid syntes at det er et undervurdert instrument, men beste sangen er nok N.I.B. Skjønner veldig godt at det har blitt en klassiker, det er jo så ulikt alt annet på den tiden. Men jeg har litt det samme problemet her som på Paranoid, det kan bli litt tynt og utdatert. Men synes allikevel det er mange gode ideer og at det har hatt en stor innvirkning på musikk som kom etter. Black Sabbath - 4/4.5