Ikke så verst. Litt ensformig sjanger.
54 minutter og 49 sekunder av livet som er tapt for alltid.
Karret seg akkurat opp. Paul S sin stil fenger ikke helt, men anerkjenner en del alreite låter her. Andre halvdel av albumet er ganske kult.
Helt ok. Noen klassikere men som album blir det litt ensformig.
Fasit rock. Dobbel gitarsolo funker fortsatt som fanden. Dog biased her, da jeg er fostret opp på TL via fattern. Litt svakere mot slutten av albumet, men ikke nok til å vippe ned.
Karret seg såvidt opp med noen brukbare låter i midten. Dette var rimelig tynt, hvis jeg vil høre på dikt kan jeg lese dem høyt selv. Forventet mer av selveste Leonard C.
Dønn ærlig old school country. Likanes men ikke spesielt engasjerende.
Sterk 3. Positivt overrasket. Generelt god vibe. Holder dog en knapp på baladene. En del slitsomme soloer i de mer upbeat låtene, særlig "Go Back Home".
Syltynt. Elendig miks av sjangere, føles som en random sammensetning av instrumenter og toner.
For langt mellom slagerne
Sterk 4
Sterk 4
Sterk 3
Sterk 3
Sterk 3, noen fete men litt ensformig overall
Svak 3. Noen kule, mye slitsomt.
Sterk 3. Decent rock, ikke spesielt minneverdig.
Gjesp.
Noe kult, en del middels.
Greit nok, litt mye blues/boogie woogie og diktpreget for min smak.
Tja, hva skal man si. Å bare repetere en akkordprogresjon i det uendelige med noen tynne gitar og fløytesoloer er ikke akkurat innertier hos meg. Mye spamming av pentatoner skala, lite melodisk solo, slitsomt
Wow, for en overraskelse. Gikk inn med ekstremt lave forventninger etter Odelay, men dette digget jeg. Sår og nostalgisk vibe med et hint av håp. Fyren kan visst lage god musikk allikevel.
Starter på minus med et av tidenes dårligste albumsnavn. Rett inn i sjingrende vokal på låter på nivå med låtene i Olsenbanden på Rockern. Fikk følelsen av å høre på et skoleprosjekt fra ungdomsskolen. The Go-Go's hadde muligens hatt nivået inne for en topp 5 plassering i MGP junior, men lite annet. Lust to Love og Can't Stop The World er brukbare. Favorittøyeblikket mitt var allikevel 3 minutter og 19 sekunder inn i sistnevnte.
Synes det var mye kult her. Åpenbart dyktige musikere. Svak for groovy basslinjer. Blir kanskje noe ensformig, men mulig det bare er sjangeren. Svak 4.
Deilig album, dette likte jeg. Fantastisk stemme med vill vokalkontroll, og tight band. Er generelt svak for god bossanova, og Tanto Tempo og So Nice er nice. Enkelte låter er litt lite minneverdige og siste låt er småtynn, men ikke nok til å trekke ned fra 4ern.
Synes denne var vanskelig. Liker mye her, men denne sjangeren blir veldig fort kjedelig for meg. Synes allikevel på det beste at det nesten blir litt Fleetwood Mac-vibes. Karrer seg opp til firern med jevnt over alreite låter og et par ordentlige godlåter, særlig 1000$ Wedding og In My Hour of Darkness.
Storbandjazz med kvalitet over hele linja. "You Don't Know Me" står igjen som favorittlåt. Mangler kanskje det lille ekstra for å komme seg helt opp på 5ern, men dette var bra greier.
Alltid deilig å høre Freddie, Brian M og co. i aksjon. Synes jevnt over ikke at albumet overbegeistrer, men de største slagerne ("YMBF", "LoML" og selvfølgelig "BR") gjør dette allikevel til en grei 4er.
Blandede følelser rundt all pratinga mellom låtene, blir et litt tregt album. Samtidig føles det litt som å være i rommet. Men andre lytting var bedre, når jeg hoppet over pratedelene. Best når soloene ikke blir for eksperimentelle. Åpenbart ekstremt dyktige musikere, men noen soloer blir litt slitsomme. Synes det starter litt svakt, men tar seg godt opp rundt "Sophisticated Lady" og holder nivået ut. Plate 2 er sterk og det hele ender med en 4er.
Flying start de fire første låtene og ligger an til en solid 4er. Blir litt tynt og masete utover. "For All the Cows" framstår som et forsøk på å være smart uten å klare det. Avslutter brukbart med "Exhausted". Er svært nære ved å falle ned til 3ern, men klarer seg akkurat. Tynn, tynn 4er.
Strålende album tvers igjennom. Albumet starter sterkt med "Tom Sawyer" og holder koken hele veien gjennom. Sinnsykt deilige rytmeskifter i flere låter og generelt classy soloer hele veien gjennom. "XYZ" er et mesterverk av en rockelåt. Lite å trekke her!
Dette var seig lytting. Albumet treffer meg ikke i det hele tatt, og med unntak av "Criminal" og "Slow Like Honey" synes jeg låtene er trege og uinspirerte. Hvorfor er alle låtene så jævlig lange?? Ikke spesielt fan av den "rå" sangstilen, og partiet rundt 1:47 på "Sullen girl" er rett og slett grusomt og trekker ned 0,5 alene. Andre halvdel er litt bedre, men ikke nok til å redde 3ern.
Liker stilen. Mye fine harmonier og høy kvalitet i musikken. "California Dreamin'" er tidløs. Mangler kanskje det siste lille for min del, men en finfin 4er dette.
Noe kult, noe slitsomt, fenger ikke helt men føles allikevel som bra kvalitet. Sterk 3
Ikke så nice. Generelt sytete synging som jeg ikke er spesielt fan av, og stort sett utrolig monotone låter der det ikke skjer noe som helst. "Figurehead" er grusom. "Hanging Garden" er ok, men ikke nok til 3ern.
Ikke verdens mest spennende affære, men noen digge låter og kule akkorder her og der. Viber ikke helt første halvdel. Andre halvdel er vesentlig bedre, og "Smooth" og "Lady" er fete. Sterk 3.
Starter rimelig decent. Så kommer "What in the World", bare orker ikke sånne låter og blir i litt dårlig humør. Resten av albumet treffer heller ikke helt. "Be My Wife" er dritt. "Warsawa" og "Art Decade" er kul og redder helhetsinntrykket.
Starter sterkt med god 4er-følelse helt til og med "Slow Ride". "Girls" gjør at jeg kommer helt ut av flyten, synes det funker ekstremt dårlig og trekker nedover mot 3ern. "Fight For Your Right" og "No Sleep til Brooklyn" gjør lite for å løfte nivået, slitsomt rockepreg som det ikke føles som de får helt til. Synes andre halvdel generelt er svakt. Albumet klart best når de holder seg til hiphop. En del kult og en del svakt resulterer i en 3er.
Dette likte jeg. Ikke helt vibet med The Smiths tidligere, men når jeg først kom inn i stilen var dette både fengende og bra musikk.
Første halvdel er klasse. "Good Times Bad Times" er en klassiker. Mye digg rock og blues inni her. Ikke superfan av "Dazed og Confused", men resten holder bra nivå. En god 4er.
Noe kult, noe tynt. 3er
