1001 Albums Summary

Ikke så verst. Litt ensformig sjanger.

54 minutter og 49 sekunder av livet som er tapt for alltid.

Karret seg akkurat opp. Paul S sin stil fenger ikke helt, men anerkjenner en del alreite låter her. Andre halvdel av albumet er ganske kult.

Helt ok. Noen klassikere men som album blir det litt ensformig.

Fasit rock. Dobbel gitarsolo funker fortsatt som fanden. Dog biased her, da jeg er fostret opp på TL via fattern. Litt svakere mot slutten av albumet, men ikke nok til å vippe ned.

Karret seg såvidt opp med noen brukbare låter i midten. Dette var rimelig tynt, hvis jeg vil høre på dikt kan jeg lese dem høyt selv. Forventet mer av selveste Leonard C.

Dønn ærlig old school country. Likanes men ikke spesielt engasjerende.

Sterk 3. Positivt overrasket. Generelt god vibe. Holder dog en knapp på baladene. En del slitsomme soloer i de mer upbeat låtene, særlig "Go Back Home".

Syltynt. Elendig miks av sjangere, føles som en random sammensetning av instrumenter og toner.

For langt mellom slagerne

Sterk 4

Sterk 4

Sterk 3

Sterk 3

Sterk 3, noen fete men litt ensformig overall

Svak 3. Noen kule, mye slitsomt.

Sterk 3. Decent rock, ikke spesielt minneverdig.

Gjesp.

Noe kult, en del middels.

Greit nok, litt mye blues/boogie woogie og diktpreget for min smak.

Tja, hva skal man si. Å bare repetere en akkordprogresjon i det uendelige med noen tynne gitar og fløytesoloer er ikke akkurat innertier hos meg. Mye spamming av pentatoner skala, lite melodisk solo, slitsomt

Wow, for en overraskelse. Gikk inn med ekstremt lave forventninger etter Odelay, men dette digget jeg. Sår og nostalgisk vibe med et hint av håp. Fyren kan visst lage god musikk allikevel.

Starter på minus med et av tidenes dårligste albumsnavn. Rett inn i sjingrende vokal på låter på nivå med låtene i Olsenbanden på Rockern. Fikk følelsen av å høre på et skoleprosjekt fra ungdomsskolen. The Go-Go's hadde muligens hatt nivået inne for en topp 5 plassering i MGP junior, men lite annet. Lust to Love og Can't Stop The World er brukbare. Favorittøyeblikket mitt var allikevel 3 minutter og 19 sekunder inn i sistnevnte.

Synes det var mye kult her. Åpenbart dyktige musikere. Svak for groovy basslinjer. Blir kanskje noe ensformig, men mulig det bare er sjangeren. Svak 4.

Deilig album, dette likte jeg. Fantastisk stemme med vill vokalkontroll, og tight band. Er generelt svak for god bossanova, og Tanto Tempo og So Nice er nice. Enkelte låter er litt lite minneverdige og siste låt er småtynn, men ikke nok til å trekke ned fra 4ern.