- Kult tromme-ekko i første låt - Litt tynn, nasal og irriterende stemme på vokalisten - 2112 definisjon: «2112 means that progress and direction are happening even if you don't feel like you are going anywhere fast.» Fint budskap. - Crisp og raske trommer, minner litt om «in the court of the crimson king» sine trommer.

- Jazz-rock-soul? - Litt kjedelig og formløst. - Flinke vokalister. God harmonisering. - Love is a Hurting Thing og Hey Girl var bra, men litt kjedelige.

- veldig kule rytmer og elektroniske instrumenter, føles som tidlig 2000-tallet. - ikke så bra vokalist. Treffer ikke tonene man skulle ønske. Høres lite engasjert ut i sangene. - rytmene blir irriterende etterhvert, når drum-loopen aldri bryter.

- Roundabout er timeless classic. - Kule drumbeats, melodier og vokalisering gjennom albumet - solid album wallah - «South Side of The Sky» minner veldig om Aladdin Sane.

- bra gitar og trommer - god rytme - vokalisten høres litt ut som han tilbakestående fra family guy til tider

- artstylen er amaze - litt kjedelig musikk. Beatsa og lyrikken treffer ikke godt.

- tynt gjennomført saxofon - «que vida» var ok. Ikke minneverdig - slutta å høre etter «seven and seven is»

- jeg liker ikke jazz - men det vae ganske greit til å være jazz

- Fin stemme - Bra melodier som glir godt

- «Bury me deep in love» var vibe - Veldig akustisk soundscape med mye reverb - produsert på 2000-tallet, men høres ut som det er produsert på 70/80-tallet… - litt overprodusert - Alle hater visst albumet? Var ikke så ille engang.

- litt fattig tekster - helt ok beats/melodier. Litt kjedelig og formløst - vokalist synger ganske kult

- Åpenbart the goat - et av de få albumene hans jeg ikke har hørt - et av the goats mer mid album - merkelig kombo av melankoli og funky

Peak white girl musikk

Kul sound for å være fra 60-tallet.

Digger det. Kanke tro jeg nesten skippa det.

- Sørstatsaksenten passer bra - veldig greit for å være country - pop-country?

Johnny Cash er så overrated omd

- Ikke ofte jeg er så glad i 60-talls, men denne schmalt hardt - elsker track 2, Bracelets Of Fingers - Baron Saturday var fengende

The Smiths beste album. Revolusjonerende lyd og stemmemixing. beveger seg et sted mellom melankolsk rock og glam rock. Alle tracks er unike. Banger album.

- Det beste albumet fra Berlin-perioden. - Bowies sterkeste vocal performance noen sinne er på «Heroes», kort etterfulgt av «Time» fra Aladdin Sane. - Herlig avslutning med «The Secret Life of Arabia». - Albumkoveret er et av de beste jeg har sett noen sinne, og kanskje Bowies beste.

- fin, sommerlig sound - imponerende bra med under 100k monthly listens - elsker coveret

- Elsker dire straits, dette albumet spesifikt - Tror dette var albumet sim introduserte meg til rock - your latest trick er ekte schmell - litt kjedelig album cover, men slik er alle dire straits coverene - beste gitarspillern noen sinne

Herlige tracks men litt for repetetivt

Veldig A4 2000’s pop-rock. Men det er vel fordi U2 i stor grad formet og inspirerte den.

Lowkey oversett den her litt. Ganske bra

Reggae-country-soul? Samtidig litt simon and garfunkel vibes. Holy shit det er paul simon fra simon and garfunkel goddamn

Høres ut som jeg spiller en platformer