1001 Albums Summary

- Kult tromme-ekko i første låt - Litt tynn, nasal og irriterende stemme på vokalisten - 2112 definisjon: «2112 means that progress and direction are happening even if you don't feel like you are going anywhere fast.» Fint budskap. - Crisp og raske trommer, minner litt om «in the court of the crimson king» sine trommer.

- Jazz-rock-soul? - Litt kjedelig og formløst. - Flinke vokalister. God harmonisering. - Love is a Hurting Thing og Hey Girl var bra, men litt kjedelige.

- veldig kule rytmer og elektroniske instrumenter, føles som tidlig 2000-tallet. - ikke så bra vokalist. Treffer ikke tonene man skulle ønske. Høres lite engasjert ut i sangene. - rytmene blir irriterende etterhvert, når drum-loopen aldri bryter.

- Roundabout er timeless classic. - Kule drumbeats, melodier og vokalisering gjennom albumet - solid album wallah - «South Side of The Sky» minner veldig om Aladdin Sane.

- bra gitar og trommer - god rytme - vokalisten høres litt ut som han tilbakestående fra family guy til tider

- artstylen er amaze - litt kjedelig musikk. Beatsa og lyrikken treffer ikke godt.

- tynt gjennomført saxofon - «que vida» var ok. Ikke minneverdig - slutta å høre etter «seven and seven is»

- jeg liker ikke jazz - men det vae ganske greit til å være jazz

- Fin stemme - Bra melodier som glir godt

- «Bury me deep in love» var vibe - Veldig akustisk soundscape med mye reverb - produsert på 2000-tallet, men høres ut som det er produsert på 70/80-tallet… - litt overprodusert - Alle hater visst albumet? Var ikke så ille engang.

- litt fattig tekster - helt ok beats/melodier. Litt kjedelig og formløst - vokalist synger ganske kult

- Åpenbart the goat - et av de få albumene hans jeg ikke har hørt - et av the goats mer mid album - merkelig kombo av melankoli og funky

Peak white girl musikk

Kul sound for å være fra 60-tallet.

Digger det. Kanke tro jeg nesten skippa det.

- Sørstatsaksenten passer bra - veldig greit for å være country - pop-country?

Johnny Cash er så overrated omd

- Ikke ofte jeg er så glad i 60-talls, men denne schmalt hardt - elsker track 2, Bracelets Of Fingers - Baron Saturday var fengende

The Smiths beste album. Revolusjonerende lyd og stemmemixing. beveger seg et sted mellom melankolsk rock og glam rock. Alle tracks er unike. Banger album.

- Det beste albumet fra Berlin-perioden. - Bowies sterkeste vocal performance noen sinne er på «Heroes», kort etterfulgt av «Time» fra Aladdin Sane. - Herlig avslutning med «The Secret Life of Arabia». - Albumkoveret er et av de beste jeg har sett noen sinne, og kanskje Bowies beste.

- fin, sommerlig sound - imponerende bra med under 100k monthly listens - elsker coveret

- Elsker dire straits, dette albumet spesifikt - Tror dette var albumet sim introduserte meg til rock - your latest trick er ekte schmell - litt kjedelig album cover, men slik er alle dire straits coverene - beste gitarspillern noen sinne

Herlige tracks men litt for repetetivt

Veldig A4 2000’s pop-rock. Men det er vel fordi U2 i stor grad formet og inspirerte den.

Lowkey oversett den her litt. Ganske bra

Reggae-country-soul? Samtidig litt simon and garfunkel vibes. Holy shit det er paul simon fra simon and garfunkel goddamn

Høres ut som jeg spiller en platformer

Minner litt om tame impala Lonerism

Elsker første track. Veldig behagelig album. Litt monotont så derfor litt kjedelig, men om man er i viben er dette gull.

Uææh bare ubehagelig å høre på. Blir bare verre og verre jo

Minner om Pat Metheny group, hvertfal med instrumentaldelene