1001 Albums Summary

Egentlig tullemusikk, dette, kun laget for å vise at de kan spille. Jump er ikonisk, men også veldig cheesy.

Sånn passe bra. Liker det aller best når det er mer nedpå, og førstesporet, som vel er live, liker jeg ikke. Kommer ikke til å høre på igjen.

For varierende til å få en høyere poengsum. Liker stemmen og tekstene, og en låt som Alison er en evergreen. Mens andre låter, som Less Than Zero er så dårlige at det nesten er uforståelig.

Føler igjen jeg burde like det bedre enn jeg gjør. Fete, sinte tekster og god rapping, men gammal hiphop har ikke helt holdt seg musikalsk. Ukul lyd. Men bra budskap og slik.

Noen låter er kjempefine, og duoen Sullen Girl og Shadowboxer er fantastiske i min bok. Andre låter får meg til å tenke på hippiedamer med hårete legger og hjemmestrikk på sommeren. Ikke noe for meg, altså.

Fikk ikke hørt så mye på denne. Fint, liksom, men er ikke helt min kopp med cubansk kaffe.

Jeg synes det er veldig fint å høre på Billy Joel. Han har vel blitt en douche (tror jeg), men stemmen er fløte og pophitsene er evergreens.

Mange av låtene er jo ganske ok, men jeg er ikke veldig fan av denne typen hippie/psych 60-talls. Har det samme forholdet til band som Love, blir aldri helt grepet. Så blir det jo litt artig med Zappa, for han blander dette "pene og pyntelige" med koko greier. Lavt på treeren.

Viktig band, viktig plate. Lyden av Tje Chemical Brothers er distinkt, så man hører liksom at det er dem uten å ha hørt låta før. Deilig å ha både i bakgrunnen og på løpetur.

Et perfekt eksempel på styggvakker musikk. Støyete og deilig på samme tid. Best når det spilles høyt! Just Like Honey er så bra, The Hardest Walk også temmelig rå.