1001 Albums Summary

Egentlig tullemusikk, dette, kun laget for å vise at de kan spille. Jump er ikonisk, men også veldig cheesy.

Sånn passe bra. Liker det aller best når det er mer nedpå, og førstesporet, som vel er live, liker jeg ikke. Kommer ikke til å høre på igjen.

For varierende til å få en høyere poengsum. Liker stemmen og tekstene, og en låt som Alison er en evergreen. Mens andre låter, som Less Than Zero er så dårlige at det nesten er uforståelig.

Føler igjen jeg burde like det bedre enn jeg gjør. Fete, sinte tekster og god rapping, men gammal hiphop har ikke helt holdt seg musikalsk. Ukul lyd. Men bra budskap og slik.

Noen låter er kjempefine, og duoen Sullen Girl og Shadowboxer er fantastiske i min bok. Andre låter får meg til å tenke på hippiedamer med hårete legger og hjemmestrikk på sommeren. Ikke noe for meg, altså.

Fikk ikke hørt så mye på denne. Fint, liksom, men er ikke helt min kopp med cubansk kaffe.

Jeg synes det er veldig fint å høre på Billy Joel. Han har vel blitt en douche (tror jeg), men stemmen er fløte og pophitsene er evergreens.

Mange av låtene er jo ganske ok, men jeg er ikke veldig fan av denne typen hippie/psych 60-talls. Har det samme forholdet til band som Love, blir aldri helt grepet. Så blir det jo litt artig med Zappa, for han blander dette "pene og pyntelige" med koko greier. Lavt på treeren.

Viktig band, viktig plate. Lyden av Tje Chemical Brothers er distinkt, så man hører liksom at det er dem uten å ha hørt låta før. Deilig å ha både i bakgrunnen og på løpetur.

Et perfekt eksempel på styggvakker musikk. Støyete og deilig på samme tid. Best når det spilles høyt! Just Like Honey er så bra, The Hardest Walk også temmelig rå.

Hitsa er jo fete, men ganske varierende ellers. Tynn, tynn 3'er

Det er ålreit, dette, men også litt kjedelig. Mangler i mine ører de virkelig store låtene.

Sterk 4'er. Ble ikke fenga av første sporet, men deretter sitter det veldig godt. Savner en skikkelig banger, men jevnt, høyt nivå.

Opptil flere bangers her. Telephone, One Way og Heart of glass er 10/10, men alt holder ikke det skyhøye nivået. Lander likevel solid.

Mye potensiale, egentlig mye kult og fint her, men det framstår jo så uferdig. Demoaktig. Tynn 3'er

Fantastisk plate.

Jeg synes det er litt fett, jeg. Corny til tider, men jeg liker det bedre enn Van Halen. Det er råere.

Sterk sak! Noen ting trekker ned, som trommene på 'Tis a Pity..., men det er forsåvidt bagateller.

Gir meg ikke så mye, denne sjangeren.

Igjen en ujevn plate. Noen flotte låter, mens andre er, litt som Queen generelt, litt over the top.

En sinnssyk topp, et par andre gode låter, men alt i alt er det for kjedelig. Traust, gammel vals.

Synes det er ganske bra, men jeg synes det er vanskelig å bli skikkelig glad i sånn jangling.

Kjempefin plate som jeg har hørt ganske mye på. Jeg liker ballade-Dolly best (selv om hitsa hennes er gode de også), og det er mye sårt og nedpå på denne plata. Liker dama j tillegg, og det bidrar.

Ganske dølle greier. Superflinkt, men sjelløst i mine ører.

Så utrolig rå plate, og veldig viktig for meg. Jeg driter i at bassen er lav, killer låt etter killer låt

Når det er bluesete mister hu meg, men når det er soul er det fint. Lilac Wine er dritfin, men kanskje enda bedre av Jeff Buckley.

Krevende å komme gjennom. Mange kule partier, men også mye fælt og altfor mye uinteressant. Hadde kanskje hjulpet å være på syre?

Kjørerock! Flere deilige låter her, men tidvis litt for åttitalls til at det får ut sitt fulle potensiale. Bedre på 70-tallet, si. Likevel: Blues done right? Svært sterk 3'er.

Det er jo relativt bra, men også kjedelig. Altfor lang plate, og jeg synes Stills er mye mindre interessant enn både Neil Young og David Crosby. Noen burde satt ned foten i studio. Svaaaaaaak 3

Liker den ganske så godt, ja, men kan ikke høre den for ofte, for den er litt irriterende også.

Ikke helt min greie.

Redder seg så vidt inn til 2 stjerner på grunn av enkeltlåter/enkeltdeler av låter

For ujevn. Litt gubbete. Stemmen er ukledelig sutrete til tider. Men det er jo låter her.

Zzzzz

Noen skikkelig flotte låter, som Girl, I'm Looking Through You, In My Life og Norwegian Wood, men for mye fillers på den her. Og så er plata litt banal, og jeg synes den ikke helt holder tidens tann. Jeg merker jo kanskje at jeg blir litt ekstra kritisk på grunn av platas/bandets status også.

Veldig mørk, fryktelig fin, i overkant lang og svært tung.

Fin, absolutt, men streit og snorkete. Svært tynn 3'er

Bedre når det er ballader enn når det er freaky. At Last I Am Free er sterke saker.

Det er gøy, men det er også ganske kårny. Man kan i hvert fall ikke kalle det tidløst. Blir mer en kuriositet, enn noe man faktisk har lyst til å høre på.

I bunnen her er det jazz. Røykfull jazzbule med rikelig øl og god stemning. Stemmen til Waits er ikke for alle, og gjennom hele plata blir den litt slitsom. Favorittlåta er Emotional Weather Report.

Gudsbenådet stemme, men synes Elvis blir bedre med alderen. Låtene på denne er litt for mye svisker.

Denne er fet! Synes den har et mye mer modent lydbilde enn den andre Public Enemy-skiva som tåler å lyttes på med 2026-ører.

Krautrock er helt fantastisk, men albumet klarer ikke helt å følge opp. The Sad Skinhead er dårlig, mens Gorillaz-aktige Jennifer løfter det opp igjen. Giggy Smile er lenge teit og kjedelig, men kicker til i andre halvdel med jazzsaksofon og bråk.

Har aldri hørt om Louis Prima, jeg, men jeg har hørt mange av låtene. Det er helt ålreit, spesielt det som er nærmest jazz, ikke blues. Men også ganske uforglemmelig. Svak 3

Dette ble for enerverende og masete for meg.