Har hørt dette før, hvor jeg da har likt Venus og Marquee Moon særlig godt. Banebrytende post-punk.
Top 3: Venus, Marquee Moon, Elevation
Rå roots rock. Bunnsolid hele veien, men mangler det lille ekstra for å klatre enda høyere på stjerneskalaen. ELSKER for øvrig albumcoveret her.
Top 3: The Weight, Tears of Rage, To Kingdom Come
Ga albumet en ny sjanse etter først å ha gitt opp etter fem sanger. Behagelig og kompetent, men rimelig kjedelig. Bakgrunnsmusikk. Dette legger standarden for én stjerne. Det betyr i grunn musikk jeg har null interesse av å gjenbesøke; simpelthen en one and done.
Hørt før. Stevie er en levende legende, men jeg sliter med å ELSKE dette albumet. Starter treigt, men har en veldig solid midtseksjon.
Top 3: Living For The City, Golden Lady, Higher Ground
Et av de største bandene jeg fortsatt har til gode å sjekke ut. Ekte rockepionerer. Solid men inkonsistent hard rock her. Dazed and Confused bærer dette albumet på sine skuldre. For en vanvittig god sang!
Top 3: Dazed and Confused, Communication Breakdown, Babe I’m Gonna Leave You
Politisk afrobeat-album som kritiserte det nigerianske militæret, og som angivelig førte til at moren til Kuti ble drept. Wow. Zombie er en fantastisk sang.
Musikk som forutsetter en viss stemning for å kunne nytes. Forestiller meg at dette er flott i tiden når sola titter frem og snøen smelter. Dessverre en rimelig kjedelig opplevelse.
Et album jeg hørte på da jeg først begynte å utforske musikk, og ikke har hørt siden. For det første; for et albumcover! Det fortjener fem stjerner i seg selv. For det andre; for en vakker samling av sanger! Jeg er normalt sett ikke særlig begeistret for folk, så Fleet Foxes fortjener ros for dette.
Top 3: He Doesn't Know Why, Blue Ridge Mountains, Ragged Wood/Your Protector
Her har vi et av sjangeren noise rock sine mest anerkjente band; nok et band jeg har hørt ytterst lite på. Dette er et råkult album. Digger elementene fra post-punk og alt-rock som skinner gjennom i flere låter. Ikke en eneste dårlig sang å finne (hvis man ser forbi Scooter and Jinx, som er ett minutt med motorlyder). Etter første lytt, er dette en soleklar femmer.
Top 3: Mote, Dirty Boots, Disappearer
Jeg har nylig begynt å sjekke ut katalogen til Bob Dylan, og dette er et albumene jeg allerede har lyttet til. Det er mulig tekstene her er kjempebra, men musikk handler primært om lydene for meg. Jeg kan godt la meg rive med av en sangs tekst, men det krever at den er mindre kryptisk enn den er her. Noen av sangene er virkelig gode i lydbildet, mens andre fremstår som kjedelige.
Top 3: Ballad of a Thin Man, Tombstone Blues, Like a Rolling Stone
Krautrock. En sjanger jeg ikke har stort kjennskap til. Når jeg lytter til dette, kan jeg forstå hvorfor. Selv om enkelte av sangene har sin appell, fremstår albumet som helhet rimelig sært.
Top 3: Picnic On A Frozen River (…), The Sad Skinhead, It’s A Bit Of A Pain
Årets julealbum. Jeg må for det første si at dette albumcoveret irriterer meg, uten at jeg helt vet hvorfor. Matcher ikke musikken i det hele tatt. Når det er sagt, er musikken i seg selv helt grei singer-songwriter-aktig rock, selv om den heller kraftig mot den kjedeligere siden.
Top 3: Little One, Paper Tiger, Lonesome Tears
Okei, så dette er det EGENTLIGE julealbumet. Fantastisk sunget av et ensemble av afroamerikanske artister, med en produksjon som minner om en tett snøstorm. Dette er 60-tallspop kamuflert i et juleslør.
Top 3: Christmas (Baby Please Come Home), Sleigh Ride, Frosty The Snowman
Lynyrd Skynyrd; et band jeg knapt har lyttet til, foruten slageren Sweet Home Alabama. Skikkelig god southern rock (dvs. rock med et lite countrypreg). Her er det stort sett låter med fengende struktur, samt rått gitarspill. Mississippi Kid, i tillegg til er par mindre gode spor, trekker ned totalopplevelsen.
Top 3: Simple Man, I Ain’t The One, Free Bird
Nytt for meg. Oppleves som et snodig innslag på denne lista. Vet ikke helt hva jeg skal sammenligne dette med. Interessant og noe teatralsk indie rock. Stort sett fengende, men det blir alt i alt litt for tynt.
Top 3: I Remember When, Dreaming of You, Shadows Fall
Nytt band for meg. Groovy og ikke alt for hard post-hardcore/alt-rock. Ikke så langt fra det jeg vil kalle min musikksmak. Her er det likevel forbedringspotensial, da det er vanskelig å skille de ulike låtene fra hverandre.
Top 3: Rockets Are Red, Let Me Come Back, Bullet Proof Cupid
Neil Young er et kjent navn for meg, men jeg har til gode å utforske katalogen hans. Melankolsk og behagelig country-rock her. Virkelig bra ved andre-tredje lytt. La oss si fem stjerner da. Cinnamon Girl må for øvrig ha vært en inspirasjonskilde for Bowie.
Top 3: Down by the River, Everybody Knows This Is Nowhere, Running Dry (Requiem for the Rockets)
Enda et nytt bekjentskap for meg. Sjangeren psychobilly. Kan beskrives som Elvis hvis han var en punker. Meget interessant. I tillegg er en del av sangene garage punk. Ekstremt god energi gjennom hele albumet, i tillegg til mye personlighet. Dette er veldig bra, men det når likevel ikke helt opp til toppkarakterene. Det er få av sangene som er virkelig memorable.
Top 3: Garbageman, Strychnine, Tear It Up
Et album jeg har lyttet til flere ganger. Musikk som i 1967 var noe helt spesielt, og sannsynligvis la grunnlaget for mye av det som skulle komme i de påfølgende tiårene. Albumcoveret og produksjonen er tilskrevet kunstneren Andy Warhol, så kanskje ikke så rart at dette albumet faller under sjangrene art rock og experimental rock. Lou Reed og Nico har distinkte stemmer som samarbeider utmerket med instrumentene. Veldig bra.
Top 3: Femme Fatale, Heroin, Venus In Furs
Årets første album. Igjen et band jeg ikke har tidligere kjennskap til. Sjangeren garage rock revival. På grensen til popmusikk, spør du meg. Søte melodier med jangle (som jeg er svak for). Litt for tynn kvalitet som helhet.
Top 3: Can’t Stand Me Now, Music When The Lights Go Out, The Ha Ha Wall
En bauta innen indie rock. Dette må være tidenes vinteralbum. Alle sangene utstråler en episk og atmosfærisk kvalitet. Tunnels maler eksempelvis helt tydelige bilder av tett snøvær på en vinterkveld. Noen mindre interessante spor er det (f.eks. Neighborhood #4 (Kettles) og Une Annee Sans Lumiere), men alt i alt er dette et fantastisk prosjekt.
Top 3: Neighborhood #1 (Tunnels), Neighborhood #2 (Laika), Neighborhood #3 (Power Out)
Et av mine favorittband. På dette albumet finner man tre av historiens beste synthpop-sanger. Vanskelig å konkludere med noe annet enn fem stjerner da, til tross for at albumet har et par mindre interessante spor.
Top 3: Enjoy the Silence, Policy of Truth, Personal Jesus
Her har vi Young igjen, men denne gangen sammen med Crosby, Stills og Nash. Er dette folk rockens The Beatles? Her er nesten samtlige låter hentet fra øverste hylle. Fantastisk!
Top 3: Almost Cut My Hair, Carry On, Our House
Gjensynsglede. Jeg hadde en OutKast-periode da jeg studerte på Lillehammer, så jeg er kjent med dette albumet. Her virker det som at hiphop-duoen virkelig gikk inn for å lage hits. Vanskelig å lage en mer catchy hiphop-låt enn Ms. Jackson. I tillegg finner man andre “øreormer” som So Fresh, So Clean og We Luv Deez Hoes her. Virkelig underholdende musikk med masse personlighet.
Top 3: Ms. Jackson, Stankonia (Stanklove), Humble Mumble
Nytt band for meg. Boogie rock (en form for blues rock). Rod Stewart som frontmann. Fremstår solid, men ordinært. Stay With Me er den soleklare eneren her, og den eneste sangen som er VIRKELIG god. Skal innrømme at jeg strevde litt med å finne tredjevalget til top 3. Ikke så mye mer å tilføye, utover det.
Top 3: Stay With Me, Debris, Love Lives Here
AC/DC, kanskje verdens mest kjente rockeband? Snodig at jeg ikke har lyttet til dette albumet før, men enkelte av sangene er naturligvis kjente for meg. God trøkk hele veien gjennom, med catchy refreng og gode riff. Kan bli litt monotont i lengden, men jeg digger det!
Top 3: Hells Bells, Let Me Put My Love Into You, Back In Black
Jøss, et gjensyn med OutKast ALLEREDE? Dette har jeg riktig nok aldri sjekket ut før. To soloalbum som ble slått sammen til en OutKast-utgivelse, hvor Bog Boi står for Speakerboxxx, og André 3000 er ansvarlig for The Love Below. Førstnevnte album er bunnsolid, tilnærmet perfekt hiphop i tradisjonell OutKast-stil, mens Andrés prosjekt er noe mer eksperimentelt og soul-orientert, med et par sanger med legende-status. Jeg foretrekker nok Speakerboxxx for sitt gjennomgående høye nivået, der hvor jeg opplever The Love Below som litt mindre engasjerende i enkelte øyeblikk, men begge artistene leverer skyhøyt nivå her.
Top 3
Speakerboxxx: Bowtie, Flip Flop Rock, Unhappy
The Love Below: Hey Ya, Roses, Spread
Kjent album for meg. Digger jangle pop, og R.E.M. regnes vel som pionerer innenfor sjangeren. Flere sanger med deilig driv her, i tillegg til noen virkelig rolige og koselige låter. Jeg foretrekker sistnevnte kategori her, da det passer vokalist Michael Stipe sin stemme utmerket, og sangene har nesten en hypnotisk kvalitet. R.E.M. gjør mye bra, men de har likevel aldri greid å bergta meg fullstendig. Lander derfor på nest øverste karakter.
Top 3: Moral Kiosk, Pilgrimage, Perfect Circle
Nok et gammelt bekjentskap. Alt-rock, tidvis med grunge/metal-preg. Jeg er fullstendig forelsket i dette albumcoveret. Det er noe magisk og drømmeaktig ved det som virkelig taler til meg. Musikken holder nesten stand, men det er nok litt for langt for sitt eget beste. Albumet kicker off med en fantastisk streak med en håndfull vilt gode rockesanger, så er det litt berg-og-dalbane deretter. Plate 1 (Dawn to Dusk) er derfor en soleklar femmer. Jeg sliter litt mer med plate 2 (Twilight to Starlight), som i sin helhet er mer downtempo og drømmeaktig. Dette er midt på treet bra.
Top 3
Dawn to Dusk: Here Is No Why, Bullet With Butterfly Wings, Galapogos
Twilight to Starlight: Bodies, 1979, By Starlight
Andre sjangre med jazzpreg: mmmmm. Jazz alene: zzzzz. Det er i alle fall min nåværende, noe kontroversielle mening. Dette blir dessverre litt for kjedelig, til tross for at det nok var “revolusjonerende” sett i en tidskontekst. Behagelig bakgrunnsmusikk. Lyttet til albumet da jeg leste meg opp på matematikkvansker, og det funket utmerket.
Top 3: So What, Flamenco Sketches, All Blues
Har aldri lyttet til et Meat Loaf-album før, men husker han godt fra Rocky Horror Show (som jeg for øvrig så med pappa). En skikkelig rockeopera her. Det betyr grandios og teatralsk rock. Virkelig melodramatisk og over-the-top, og ikke minst ekstremt fengende. Produksjonen av Todd Rundgren, et gammelt bekjentskap, er vanvittig. Jeg digger dette.
Top 3: Bat Out of Hell, You Took The Words Right Out Of My Mouth (Hot Summer Night), Paradise by the Dashboard Light
Aldri hørt om denne gruppen før, men de ble visst nok kjent verdenskjent etter å ha sunget på Paul Simons Graceland. Sjangeren isicathamiya. Enklere sagt en form for afrikansk a capella. Et realt mannekor. Må dessverre meddele at det blir litt tynn suppe for en som er glad i litt fart og catchy rytmer. Skal likevel ha stjerne i boka for hvor behagelig det er å lytte til. Dessuten stilig med de tidvise Løvenes Konge-vibbene. For øvrig vanskelig å plukke ut de tre beste sangene her, da det er mye som er veldig likt her.
Top 3: Golgotha; Unomathemba; Rain, Rain, Beautiful Rain
Mott the Whoople? God, gammaldags 70-tallsrock, typ glam. Her skal jeg innrømme at jeg er svak. Musikken kan beskrives som mye Bowie, litt Dylan. Catchy låter med vokaler som står til estetikken. At de bringer ut saksofonen på første låt gjør heller ingen skade. Dette er jo rett og slett skikkelig bra. Føler likevel at jeg må trekke en stjerne for litt inkonsekvent kvalitet.
Top 3: I'm a Cadillac / El Camino Dolo Roso, All the Way from Memphis, Whizz Kid
Synthpop. Det liker jeg. Dette er av den mer introverte og apatiske sorten. Selv om jeg trives med musikken, oppleves den som forglemmelig. Det er dessverre ikke så morsomt å høre på albumet fra start til slutt, men det betyr ikke at det ikke befinner seg noen ganske sterke låter her.
Top 3: Souvenir, New Dark Age, Joan of Arc
En gammel favoritt. Et av albumene som virkelig “peaka” min musikkinteresse. Her mikser Pixies myke vers med harde refreng, i det de kaller en loud-quiet-loud-stil. En herlig dynamikk som passer ørene mine utmerket. Det er så mange gode sanger her, som blant andre energibomben Tame, “pop”-perlen Monkey Gone to Heaven og spretne Mr. Grieves. Da kan det vanskelig bli noe annet enn en femmer.
Top 3: Debaser, Hey, Crackity Jones
Stevie igjen, denne gangen med et dobbeltalbum. Prog-soul her. Første plate er fantastisk. En god blanding av hjertefølte sanger, som Love's In Need of Love Today og Knock Me Off My Feet, og fartsfylte bangere, som Sir Duke og I Wish. Også må vi ikke glemme Pastime Paradise, som overrasket meg enormt da jeg først sjekket ut dette albumet tilbake i 2023. Andre plate fremstår noe mer eksperimentell; det inneholder blant annet flere innslag som minner om Disney-musikk. Her finner man også noen av albumets beste sanger; for eksempel sosialt bevisste Black Man og kjærlighetserklæringen As, i tillegg til mange sanger med kul og drivende produksjon; deriblant Another Star og All Day Sucker. Jeg vurderte lenge å gi dette en firer, da jeg ikke nødvendigvis er så gira på å lytte til dette på repeat, men det virker urettferdig. Fem stjerner.
Top 3
Plate 1: Knocks Me Off My Feet, Sir Duke, Ordinary Pain
Plate 2: Black Man, As, Joy Inside My Tears
Nusrat Fateh Ali Khan, angivelig en legende i den pakistanske og indiske musikkverden. Sjangeren er qawwali, en form for lovsang innen den islamske retningen sufi. Hypnotiske og stemningsfulle melodier med lovprisende vokaler. Sangene er alle rundt syv minutter lange og rimelig homogene. Jeg lyttet til dobbeltalbumet Love & Devotion, da dette var den eneste muligheten på Spotify, og jeg likte Devotion-siden (som jeg tross alt har blitt bedt om å lytte til her) hakket bedre enn sin motpart. God intensitet og til tider ganske så fengende. Var innledningsvis ganske innstilt på en toer, men tror jaggu vi skal dra til med en treer her. Kunne nesten strekt meg til en firer.
Top 3: Allah Hoo Allah Hoo, Haq Ali Ali Haq, Ali Maula Ali Maula Ali Dam Dam
Mitt første møte med Curtis Mayfield. En politisk og sjelfull stemme på det tidlige 70-tall. Åpningslåta har en eksepsjonell groove. Dessverre lever ingen av de påfølgende sangene opp til dette nivået, til tross for at helhetsinntrykket er nogenlunde greit. Jeg lyttet til hans debutalbum Curtis (som ikke er en del av dette prosjektet) etter å ha lyttet gjennom dette, og ved sammenligning kommer dette ganske svakt ut. Det blir dessverre to stjerner.
Top 3: Billy Jack, Love to the People, Hard Times
Aldri hørt om dette bandet før. Elektronisk musikk, typ psykedelisk/trip hop. Verdsetter bildene gruppa greier å male med musikken sin. I et øyeblikk er jeg i et romskip, mens jeg i det neste drukner i lava. Til tross for de mange reisene albumet drar meg med på, kan jeg ikke si at musikken inspirerer til repetert lytting. Vi lander derfor på en (sterk) toer.
Top 3: Soul Auctioneer, Dirge, Aisha
