121
Albums Rated
3.39
Average Rating
11%
Complete
968 albums remaining
Rating Distribution
Rating Timeline
Taste Profile
1980
Favorite Decade
Hip-hop
Favorite Genre
US
Top Origin
Wordsmith
Rater Style ?
22
5-Star Albums
5
1-Star Albums
Breakdown
By Genre
Top Styles
By Decade
By Origin
Albums
You Love More Than Most
| Album | You | Global | Diff |
|---|---|---|---|
|
This Nation’s Saving Grace
The Fall
|
5 | 2.88 | +2.12 |
|
Ray Of Light
Madonna
|
5 | 3.01 | +1.99 |
|
Floodland
Sisters Of Mercy
|
5 | 3.05 | +1.95 |
|
Goo
Sonic Youth
|
5 | 3.24 | +1.76 |
|
All Mod Cons
The Jam
|
5 | 3.24 | +1.76 |
|
The Band
The Band
|
5 | 3.35 | +1.65 |
|
Ready To Die
The Notorious B.I.G.
|
5 | 3.36 | +1.64 |
|
Pretzel Logic
Steely Dan
|
5 | 3.39 | +1.61 |
|
Bat Out Of Hell
Meat Loaf
|
5 | 3.42 | +1.58 |
|
Cheap Thrills
Big Brother & The Holding Company
|
5 | 3.42 | +1.58 |
You Love Less Than Most
| Album | You | Global | Diff |
|---|---|---|---|
|
Five Leaves Left
Nick Drake
|
1 | 3.46 | -2.46 |
|
Come Away With Me
Norah Jones
|
1 | 3.38 | -2.38 |
|
Sea Change
Beck
|
1 | 3.33 | -2.33 |
|
Kind Of Blue
Miles Davis
|
2 | 4.05 | -2.05 |
|
Felt Mountain
Goldfrapp
|
1 | 3 | -2 |
|
Let's Stay Together
Al Green
|
2 | 3.76 | -1.76 |
|
At Newport 1960
Muddy Waters
|
2 | 3.54 | -1.54 |
|
Play
Moby
|
2 | 3.45 | -1.45 |
|
One Nation Under A Groove
Funkadelic
|
2 | 3.43 | -1.43 |
|
There's No Place Like America Today
Curtis Mayfield
|
2 | 3.37 | -1.37 |
Artists
Favorites
| Artist | Albums | Average |
|---|---|---|
| Steely Dan | 2 | 5 |
5-Star Albums (22)
View Album Wall
1-Star Albums (5)
All Ratings
Television
4/5
Har hørt dette før, hvor jeg da har likt Venus og Marquee Moon særlig godt. Banebrytende post-punk.
Top 3: Venus, Marquee Moon, Elevation
The Band
4/5
Rå roots rock. Bunnsolid hele veien, men mangler det lille ekstra for å klatre enda høyere på stjerneskalaen. ELSKER for øvrig albumcoveret her.
Top 3: The Weight, Tears of Rage, To Kingdom Come
Norah Jones
1/5
Ga albumet en ny sjanse etter først å ha gitt opp etter fem sanger. Behagelig og kompetent, men rimelig kjedelig. Bakgrunnsmusikk. Dette legger standarden for én stjerne. Det betyr i grunn musikk jeg har null interesse av å gjenbesøke; simpelthen en one and done.
Stevie Wonder
3/5
Hørt før. Stevie er en levende legende, men jeg sliter med å ELSKE dette albumet. Starter treigt, men har en veldig solid midtseksjon.
Top 3: Living For The City, Golden Lady, Higher Ground
Led Zeppelin
3/5
Et av de største bandene jeg fortsatt har til gode å sjekke ut. Ekte rockepionerer. Solid men inkonsistent hard rock her. Dazed and Confused bærer dette albumet på sine skuldre. For en vanvittig god sang!
Top 3: Dazed and Confused, Communication Breakdown, Babe I’m Gonna Leave You
Fela Kuti
4/5
Politisk afrobeat-album som kritiserte det nigerianske militæret, og som angivelig førte til at moren til Kuti ble drept. Wow. Zombie er en fantastisk sang.
Nick Drake
1/5
Musikk som forutsetter en viss stemning for å kunne nytes. Forestiller meg at dette er flott i tiden når sola titter frem og snøen smelter. Dessverre en rimelig kjedelig opplevelse.
Fleet Foxes
4/5
Et album jeg hørte på da jeg først begynte å utforske musikk, og ikke har hørt siden. For det første; for et albumcover! Det fortjener fem stjerner i seg selv. For det andre; for en vakker samling av sanger! Jeg er normalt sett ikke særlig begeistret for folk, så Fleet Foxes fortjener ros for dette.
Top 3: He Doesn't Know Why, Blue Ridge Mountains, Ragged Wood/Your Protector
Sonic Youth
5/5
Her har vi et av sjangeren noise rock sine mest anerkjente band; nok et band jeg har hørt ytterst lite på. Dette er et råkult album. Digger elementene fra post-punk og alt-rock som skinner gjennom i flere låter. Ikke en eneste dårlig sang å finne (hvis man ser forbi Scooter and Jinx, som er ett minutt med motorlyder). Etter første lytt, er dette en soleklar femmer.
Top 3: Mote, Dirty Boots, Disappearer
Bob Dylan
3/5
Jeg har nylig begynt å sjekke ut katalogen til Bob Dylan, og dette er et albumene jeg allerede har lyttet til. Det er mulig tekstene her er kjempebra, men musikk handler primært om lydene for meg. Jeg kan godt la meg rive med av en sangs tekst, men det krever at den er mindre kryptisk enn den er her. Noen av sangene er virkelig gode i lydbildet, mens andre fremstår som kjedelige.
Top 3: Ballad of a Thin Man, Tombstone Blues, Like a Rolling Stone
Faust
2/5
Krautrock. En sjanger jeg ikke har stort kjennskap til. Når jeg lytter til dette, kan jeg forstå hvorfor. Selv om enkelte av sangene har sin appell, fremstår albumet som helhet rimelig sært.
Top 3: Picnic On A Frozen River (…), The Sad Skinhead, It’s A Bit Of A Pain
Beck
1/5
Årets julealbum. Jeg må for det første si at dette albumcoveret irriterer meg, uten at jeg helt vet hvorfor. Matcher ikke musikken i det hele tatt. Når det er sagt, er musikken i seg selv helt grei singer-songwriter-aktig rock, selv om den heller kraftig mot den kjedeligere siden.
Top 3: Little One, Paper Tiger, Lonesome Tears
Various Artists
4/5
Okei, så dette er det EGENTLIGE julealbumet. Fantastisk sunget av et ensemble av afroamerikanske artister, med en produksjon som minner om en tett snøstorm. Dette er 60-tallspop kamuflert i et juleslør.
Top 3: Christmas (Baby Please Come Home), Sleigh Ride, Frosty The Snowman
Lynyrd Skynyrd
3/5
Lynyrd Skynyrd; et band jeg knapt har lyttet til, foruten slageren Sweet Home Alabama. Skikkelig god southern rock (dvs. rock med et lite countrypreg). Her er det stort sett låter med fengende struktur, samt rått gitarspill. Mississippi Kid, i tillegg til er par mindre gode spor, trekker ned totalopplevelsen.
Top 3: Simple Man, I Ain’t The One, Free Bird
The Coral
2/5
Nytt for meg. Oppleves som et snodig innslag på denne lista. Vet ikke helt hva jeg skal sammenligne dette med. Interessant og noe teatralsk indie rock. Stort sett fengende, men det blir alt i alt litt for tynt.
Top 3: I Remember When, Dreaming of You, Shadows Fall
Girls Against Boys
3/5
Nytt band for meg. Groovy og ikke alt for hard post-hardcore/alt-rock. Ikke så langt fra det jeg vil kalle min musikksmak. Her er det likevel forbedringspotensial, da det er vanskelig å skille de ulike låtene fra hverandre.
Top 3: Rockets Are Red, Let Me Come Back, Bullet Proof Cupid
Neil Young & Crazy Horse
5/5
Neil Young er et kjent navn for meg, men jeg har til gode å utforske katalogen hans. Melankolsk og behagelig country-rock her. Virkelig bra ved andre-tredje lytt. La oss si fem stjerner da. Cinnamon Girl må for øvrig ha vært en inspirasjonskilde for Bowie.
Top 3: Down by the River, Everybody Knows This Is Nowhere, Running Dry (Requiem for the Rockets)
The Cramps
3/5
Enda et nytt bekjentskap for meg. Sjangeren psychobilly. Kan beskrives som Elvis hvis han var en punker. Meget interessant. I tillegg er en del av sangene garage punk. Ekstremt god energi gjennom hele albumet, i tillegg til mye personlighet. Dette er veldig bra, men det når likevel ikke helt opp til toppkarakterene. Det er få av sangene som er virkelig memorable.
Top 3: Garbageman, Strychnine, Tear It Up
The Velvet Underground
4/5
Et album jeg har lyttet til flere ganger. Musikk som i 1967 var noe helt spesielt, og sannsynligvis la grunnlaget for mye av det som skulle komme i de påfølgende tiårene. Albumcoveret og produksjonen er tilskrevet kunstneren Andy Warhol, så kanskje ikke så rart at dette albumet faller under sjangrene art rock og experimental rock. Lou Reed og Nico har distinkte stemmer som samarbeider utmerket med instrumentene. Veldig bra.
Top 3: Femme Fatale, Heroin, Venus In Furs
The Libertines
2/5
Årets første album. Igjen et band jeg ikke har tidligere kjennskap til. Sjangeren garage rock revival. På grensen til popmusikk, spør du meg. Søte melodier med jangle (som jeg er svak for). Litt for tynn kvalitet som helhet.
Top 3: Can’t Stand Me Now, Music When The Lights Go Out, The Ha Ha Wall
Arcade Fire
5/5
En bauta innen indie rock. Dette må være tidenes vinteralbum. Alle sangene utstråler en episk og atmosfærisk kvalitet. Tunnels maler eksempelvis helt tydelige bilder av tett snøvær på en vinterkveld. Noen mindre interessante spor er det (f.eks. Neighborhood #4 (Kettles) og Une Annee Sans Lumiere), men alt i alt er dette et fantastisk prosjekt.
Top 3: Neighborhood #1 (Tunnels), Neighborhood #2 (Laika), Neighborhood #3 (Power Out)
Depeche Mode
4/5
Et av mine favorittband. På dette albumet finner man tre av historiens beste synthpop-sanger. Dessverre er resten av albumet mindre interessant. Jeg har i grunn ikke noe behov for å lytte til andre låter enn de som lander på top 3-lista mi her. Det blir derfor en firer.
Top 3: Enjoy the Silence, Policy of Truth, Personal Jesus
Crosby, Stills, Nash & Young
5/5
Her har vi Young igjen, men denne gangen sammen med Crosby, Stills og Nash. Er dette folk rockens The Beatles? Her er nesten samtlige låter hentet fra øverste hylle. Fantastisk!
Top 3: Almost Cut My Hair, Carry On, Our House
OutKast
5/5
Gjensynsglede. Jeg hadde en OutKast-periode da jeg studerte på Lillehammer, så jeg er kjent med dette albumet. Her virker det som at hiphop-duoen virkelig gikk inn for å lage hits. Vanskelig å lage en mer catchy hiphop-låt enn Ms. Jackson. I tillegg finner man andre “øreormer” som So Fresh, So Clean og We Luv Deez Hoes her. Virkelig underholdende musikk med masse personlighet.
Top 3: Ms. Jackson, Stankonia (Stanklove), Humble Mumble
Nytt band for meg. Boogie rock (en form for blues rock). Rod Stewart som frontmann. Fremstår solid, men ordinært. Stay With Me er den soleklare eneren her, og den eneste sangen som er VIRKELIG god. Skal innrømme at jeg strevde litt med å finne tredjevalget til top 3. Ikke så mye mer å tilføye, utover det.
Top 3: Stay With Me, Debris, Love Lives Here
AC/DC
4/5
AC/DC, kanskje verdens mest kjente rockeband? Snodig at jeg ikke har lyttet til dette albumet før, men enkelte av sangene er naturligvis kjente for meg. God trøkk hele veien gjennom, med catchy refreng og gode riff. Kan bli litt monotont i lengden, men jeg digger det!
Top 3: Hells Bells, Let Me Put My Love Into You, Back In Black
OutKast
4/5
Jøss, et gjensyn med OutKast ALLEREDE? Dette har jeg riktig nok aldri sjekket ut før. To soloalbum som ble slått sammen til en OutKast-utgivelse, hvor Bog Boi står for Speakerboxxx, og André 3000 er ansvarlig for The Love Below. Førstnevnte album er bunnsolid, tilnærmet perfekt hiphop i tradisjonell OutKast-stil, mens Andrés prosjekt er noe mer eksperimentelt og soul-orientert, med et par sanger med legende-status. Jeg foretrekker nok Speakerboxxx for sitt gjennomgående høye nivået, der hvor jeg opplever The Love Below som litt mindre engasjerende i enkelte øyeblikk, men begge artistene leverer skyhøyt nivå her.
Top 3
Speakerboxxx: Bowtie, Flip Flop Rock, Unhappy
The Love Below: Hey Ya, Roses, Spread
R.E.M.
4/5
Kjent album for meg. Digger jangle pop, og R.E.M. regnes vel som pionerer innenfor sjangeren. Flere sanger med deilig driv her, i tillegg til noen virkelig rolige og koselige låter. Jeg foretrekker sistnevnte kategori her, da det passer vokalist Michael Stipe sin stemme utmerket, og sangene har nesten en hypnotisk kvalitet. R.E.M. gjør mye bra, men de har likevel aldri greid å bergta meg fullstendig. Lander derfor på nest øverste karakter.
Top 3: Moral Kiosk, Pilgrimage, Perfect Circle
The Smashing Pumpkins
4/5
Nok et gammelt bekjentskap. Alt-rock, tidvis med grunge/metal-preg. Jeg er fullstendig forelsket i dette albumcoveret. Det er noe magisk og drømmeaktig ved det som virkelig taler til meg. Musikken holder nesten stand, men det er nok litt for langt for sitt eget beste. Albumet kicker off med en fantastisk streak med en håndfull vilt gode rockesanger, så er det litt berg-og-dalbane deretter. Plate 1 (Dawn to Dusk) er derfor en soleklar femmer. Jeg sliter litt mer med plate 2 (Twilight to Starlight), som i sin helhet er mer downtempo og drømmeaktig. Dette er midt på treet bra.
Top 3
Dawn to Dusk: Here Is No Why, Bullet With Butterfly Wings, Galapogos
Twilight to Starlight: Bodies, 1979, By Starlight
Miles Davis
2/5
Andre sjangre med jazzpreg: mmmmm. Jazz alene: zzzzz. Det er i alle fall min nåværende, noe kontroversielle mening. Dette blir dessverre litt for kjedelig, til tross for at det nok var “revolusjonerende” sett i en tidskontekst. Behagelig bakgrunnsmusikk. Lyttet til albumet da jeg leste meg opp på matematikkvansker, og det funket utmerket.
Top 3: So What, Flamenco Sketches, All Blues
Meat Loaf
5/5
Har aldri lyttet til et Meat Loaf-album før, men husker han godt fra Rocky Horror Show (som jeg for øvrig så med pappa). En skikkelig rockeopera her. Det betyr grandios og teatralsk rock. Virkelig melodramatisk og over-the-top, og ikke minst ekstremt fengende. Produksjonen av Todd Rundgren, et gammelt bekjentskap, er vanvittig. Jeg digger dette.
Top 3: Bat Out of Hell, You Took The Words Right Out Of My Mouth (Hot Summer Night), Paradise by the Dashboard Light
Ladysmith Black Mambazo
2/5
Aldri hørt om denne gruppen før, men de ble visst nok kjent verdenskjent etter å ha sunget på Paul Simons Graceland. Sjangeren isicathamiya. Enklere sagt en form for afrikansk a capella. Et realt mannekor. Må dessverre meddele at det blir litt tynn suppe for en som er glad i litt fart og catchy rytmer. Skal likevel ha stjerne i boka for hvor behagelig det er å lytte til. Dessuten stilig med de tidvise Løvenes Konge-vibbene. For øvrig vanskelig å plukke ut de tre beste sangene her, da det er mye som er veldig likt her.
Top 3: Golgotha; Unomathemba; Rain, Rain, Beautiful Rain
Mott The Hoople
4/5
Mott the Whoople? God, gammaldags 70-tallsrock, typ glam. Her skal jeg innrømme at jeg er svak. Musikken kan beskrives som mye Bowie, litt Dylan. Catchy låter med vokaler som står til estetikken. At de bringer ut saksofonen på første låt gjør heller ingen skade. Dette er jo rett og slett skikkelig bra. Føler likevel at jeg må trekke en stjerne for litt inkonsekvent kvalitet.
Top 3: I'm a Cadillac / El Camino Dolo Roso, All the Way from Memphis, Whizz Kid
Orchestral Manoeuvres In The Dark
3/5
Synthpop. Det liker jeg. Dette er av den mer introverte og apatiske sorten. Selv om jeg trives med musikken, oppleves den som forglemmelig. Det er dessverre ikke så morsomt å høre på albumet fra start til slutt, men det betyr ikke at det ikke befinner seg noen ganske sterke låter her.
Top 3: Souvenir, The New Stone Age, Joan of Arc
Pixies
5/5
En gammel favoritt. Et av albumene som virkelig “peaka” min musikkinteresse. Her mikser Pixies myke vers med harde refreng, i det de kaller en loud-quiet-loud-stil. En herlig dynamikk som passer ørene mine utmerket. Det er så mange gode sanger her, som blant andre energibomben Tame, “pop”-perlen Monkey Gone to Heaven og spretne Mr. Grieves. Da kan det vanskelig bli noe annet enn en femmer.
Top 3: Debaser, Hey, Crackity Jones
Stevie Wonder
5/5
Stevie igjen, denne gangen med et dobbeltalbum. Prog-soul her. Første plate er fantastisk. En god blanding av hjertefølte sanger, som Love's In Need of Love Today og Knock Me Off My Feet, og fartsfylte bangere, som Sir Duke og I Wish. Også må vi ikke glemme Pastime Paradise, som overrasket meg enormt da jeg først sjekket ut dette albumet tilbake i 2023. Andre plate fremstår noe mer eksperimentell; det inneholder blant annet flere innslag som minner om Disney-musikk. Her finner man også noen av albumets beste sanger; for eksempel sosialt bevisste Black Man og kjærlighetserklæringen As, i tillegg til mange sanger med kul og drivende produksjon; deriblant Another Star og All Day Sucker. Jeg vurderte lenge å gi dette en firer, da jeg ikke nødvendigvis er så gira på å lytte til dette på repeat, men det virker urettferdig. Fem stjerner.
Top 3
Plate 1: Knocks Me Off My Feet, Sir Duke, Ordinary Pain
Plate 2: Black Man, As, Joy Inside My Tears
Nusrat Fateh Ali Khan
3/5
Nusrat Fateh Ali Khan, angivelig en legende i den pakistanske og indiske musikkverden. Sjangeren er qawwali, en form for lovsang innen den islamske retningen sufi. Hypnotiske og stemningsfulle melodier med lovprisende vokaler. Sangene er alle rundt syv minutter lange og rimelig homogene. Jeg lyttet til dobbeltalbumet Love & Devotion, da dette var den eneste muligheten på Spotify, og jeg likte Devotion-siden (som jeg tross alt har blitt bedt om å lytte til her) hakket bedre enn sin motpart. God intensitet og til tider ganske så fengende. Var innledningsvis ganske innstilt på en toer, men tror jaggu vi skal dra til med en treer her. Kunne nesten strekt meg til en firer.
Top 3: Allah Hoo Allah Hoo, Haq Ali Ali Haq, Ali Maula Ali Maula Ali Dam Dam
Curtis Mayfield
2/5
Mitt første møte med Curtis Mayfield. En politisk og sjelfull stemme på det tidlige 70-tall. Åpningslåta har en eksepsjonell groove. Dessverre lever ingen av de påfølgende sangene (kanskje foruten Hard Times) helt opp til dette nivået, til tross for at helhetsinntrykket er nogenlunde greit. Jeg lyttet til hans debutalbum Curtis (som ikke er en del av dette prosjektet) etter å ha lyttet gjennom dette, og ved sammenligning kommer dette ganske svakt ut. Det blir dessverre to stjerner.
Top 3: Billy Jack, Hard Times, So In Love
Death In Vegas
2/5
Aldri hørt om dette bandet før. Elektronisk musikk, typ psykedelisk/trip hop. Verdsetter bildene gruppa greier å male med musikken sin. I et øyeblikk er jeg i et romskip, mens jeg i det neste drukner i lava. Til tross for de mange reisene albumet drar meg med på, kan jeg ikke si at musikken inspirerer til repetert lytting. Vi lander derfor på en (sterk) toer.
Top 3: Soul Auctioneer, Dirge, Aisha
Captain Beefheart & His Magic Band
3/5
Hørt om dette bandet, men aldri gitt det et forsøk. Rock, typ blues. Fremstår rimelig eksperimentelt til å være fra 60-tallet. Hoppende rytmer med intense vokaler. Har litt vansker med å få ordentlig tak på dette albumet, til tross for totalt fire lytt. Ikke alle sangene som er superbra, men det generelle nivået holder til en solid treer. Det er utvilsomt et kult album.
Top 3: Abba Zaba, Zig Zag Wanderer, Autumn’s Child
The Mars Volta
4/5
Nytt band for meg. Blanding av prog-rock og post-hardcore. Episk musikk med godt driv og intense refreng. Kan minne litt om My Chemical Romance, spesielt i måten vokalisten matcher den desperate energien som Gerard Way utstråler. Virkelig en positiv overraskelse.
Top 3: Roulette Dares (The Haunt Of), Inertiatic Esp, Drunkship of Lanterns
Stevie Wonder
4/5
Det tredje Stevie Wonder-albumet på de første 42 dagene. Dette er albumet som ble gitt ut mellom Innervisions og Songs In The Key Of Life, hans to mest anerkjente album. Jeg tror vitterlig jeg liker dette best, da de andre er litt overspilt. Litt treigere og mindre funky enn sine brødre; med andre ord et skikkelig chill album. Det medfører en del stille bangere. Behagelig musikk til tidlige morninger og sene kvelder.
Top 3: Creepin’, Smile Please, Heaven Is 10 Zillion Light Years Away
Steely Dan
5/5
Et av mine favorittband. Fagen sin stemme fyller meg med nostalgi og varme. Dette er ikke en av mine favoritter i deres diskografi (men det er jo Dan, så dårlig er det uansett ikke). Litt mindre nyansert enn sine etterfølgere, da dette var tidlig i bandets karriere, men det er tydelig at dette albumet er starten på en overgang fra enklere pop rock til Dans perfeksjonerte yacht/jazz rock (som på The Royal Scam og Gaucho, som dessverre ikke er inkludert i dette prosjektet). Dette er dessuten det siste albumet før Steely Dan gikk fra å regnes som en gruppe, til kun å være Fagen og Becker. Mange varme og fengende melodier. Veldig enkel kost for ørene, noe som i denne sammenheng er et pluss.
Top 3: Night By Night, Barrytown, Charlie Freak
Metallica
2/5
Et to timer langt livealbum fra tidenes mest kjente heavy metall-band. Her spiller de sammen med et symfoniorkester. Etter de to første innslagene, var jeg livredd for at dette kun var et instrumental-prosjekt, men det er det altså ikke. Ser for meg at dette er litt mer engasjerende for langtidsfans av bandet, noe jeg ikke kan skryte på meg å være(har bare hørt på LP-en Ride The Lightning, hittil). For min del blir det uinteressant. På de sangene jeg allerede er kjent med, introduserer ikke orkesteret noe minneverdig. Vil mye heller bruke tiden min på å utforske studioalbum.
Top 3: Sad But True, One, Battery
Nine Inch Nails
2/5
Kjent band som jeg sjekker ut for første gang. Industrielle og elektroniske elementer møtes i en kraftpakke av et rock/metal. Et konseptalbum om en mann som virkelig sliter mentalt, og til slutt møter sin skaper. Jeg liker nok konseptet (med tekstene som står til) bedre enn lydene som strømmer inn i øregangene mine. Lite som fester seg til hippocampusen av auditive inntrykk. Følelsene er derimot til å ta og føle på. Trenger flere lytt for å forme et fullverdig inntrykk, men akkurat nå holder det dessverre ikke til mer enn to stjerner.
Top 3: Heresy, Closer, March Of The Pigs
The Go-Go's
4/5
Realt new wave/power pop-jenteband med elementer fra jangle pop. Minner litt om den moderne gruppen Alvvays. Tilbakeholdne vers i kombinasjon med vanvittig fengende refreng. Dette falt virkelig i smak. En slam-dunk femmer er det ikke, men vi er ikke langt unna. Litt mer variasjon, så er vi der.
Top 3: Tonite, This Town, Fading Fast
TV On The Radio
2/5
Ukjent for meg. Vanskelig å stemple en sjanger på dette albumet, men indie/art rock kommer vel ganske nærme. Flere ålreite innslag her, men også noen nedturer; i særdeleshet Ambulance, hvor bakgrunnsmusikken ikke består av mye annet enn en mann som sier “dum-dum-DUM”. Denne dum-ingen gjør for øvrig en retur allerede i påfølgende låt, Poppy, som også er uinteressant. Det største problemet mitt her, er at låtene, til tross for innbydende starter, ikke utvikler seg til noe mer enn helt okei rock. De beste sangene er ikke gode nok til å redde inn noe bedre enn en toer her.
Top 3: Staring at the Sun, King Eternal, Dreams
Radiohead
3/5
Radiohead, et band jeg aldri har lært meg å like ordentlig. Sangene deres er ofte vakre, med Thom Yorke sine myke vokaler, men de gir aldri noe mersmak. Det er nok et problem jeg har med art rock generelt; det engasjerer ikke nevneverdig. Dette albumet er mer rocka enn Radiohead sine senere prosjekter, og det er for så vidt positivt. Til tross for den innledende tiraden, er det mange smakfulle sanger her. Et ålreit album å lytte til når man trenger å slappe av.
Top 3: The Bends, Bones, Black Star
The Notorious B.I.G.
5/5
Biggie, en ekte legende i rap-gamet. Gangsta rap; både braggadocious og følsomt. Ikke ofte jeg spisser ørene for å lytte til lyrics, men her er det et must. Noen tekster er humoristiske, mens andre spille på følelser som frykt og sorg. Tydelig at B.I.G. har inspirert en hurv av rappere; eksempelvis gir den paranoide tonen og uforhastede flowen assosiasjoner til Conway the Machines fantastiske album God Don’t Make Mistakes. Dette albumet består av noen av hans største hits i Juicy (husker godt musikkvideon til denne fra barndommen) og Big Poppa (en av de kjedeligere sangene på albumet, spør du meg), i tillegg til en fullkommen samling av fantastiske låter. Innenfor sjangeren, er dette perfeksjon.
Top 3: Juicy, Gimme the Loot, Things Done Changed
Kings of Leon
3/5
Husker disse rockegutta fra barndommen. Her har de sine største hits. Sex on Fire og Use Somebody (oppdaget for øvrig at Alvvays’ Dreams Tonite har samme melodi som denne sangen i refrenget, som jo er litt artig) blasta både fra radio og TV-reklame, og jeg minnes at jeg syns det var ganske bra. Har ikke hørt mye fra bandet siden, og jeg kan vel heller ikke si at jeg hadde store forventninger til dette albumet. Jeg er positivt overrasket. Sex on Fire er fortsatt en kraftfull og god sang, og nivået på de øvrige innslagene her er heller ikke så shabby. Det føles dog feil å gi det mer enn tre stjerner, da det hele er ekstremt trygt og ordinært.
Top 3: Be Somebody, Closer, Manhattan
Simon & Garfunkel
3/5
Kanskje tidenes mest kjente musikkduo? Behagelig folk rock her, med noen mer uptempo innslag. Bridge Over Troubled Waters er en selvskreven klassiker, som alles mamma elsker. Heldigvis er ikke dette den eneste gode låta her. Keep the Customer Satisfied har et kraftfullt og deilig refreng, og The Boxer har en melodi som er intet mindre enn vakker. Brorparten av de andre innslagene faller innenfor kategorien gode-men-ikke-særlig-minneverdige. Litt artig at El Condor Pass (If I Could) høres ut som en veldig naken Sound of Silence. Sikkert ugreit, men jeg gir albumet en treer.
Top 3: Keep the Customer Satisfied, The Boxer, Bridge Over The Troubled Waters
Santana
3/5
Bandet Santana, som jeg trodde utelukkende var navnet på en gitarist, men som snarere har fått navn etter gitaristen. Kanskje ikke så overraskende at dette er et sterkt gitar-preget album, da. Sjangeren latin rock. Det er leit å si det, men dette er musikk som (for meg) i stor grad går inn det ene øret og ut det andre, uten at det skjer noe verdt å nevne på veien gjennom valnøtta. Låtene som er nevnt i top 3 er likevel solide, og Se a Cabo hadde vært en skikkelig stilig låt med Fela Kuti-vokaler over. Fortjener en treer, men den er litt svak.
Top 3: Hope You’re Feeling Better, Mother’s Daughter, Black Magic Woman / Gypsy Queen
Muddy Waters
2/5
Chicago blues. Ukjent territorie for meg. Lett å se for seg Muddy spille dette i en gira forsamling, typ den i fjorårets fantastiske Sinners (og det er jo i grunn det han gjør, da det er et live-album). Dette er fengende og fint, men det hele føles ganske repetitivt. Det er ikke kjempelett å skille en sang verken fra den som kommer foran eller etter, og det drar ned den generelle nytelsen for meg. Vi lander dessverre på to stjerner, da jeg er litt streng i dag.
Top 3: I’ve Got My Mojo Working, I Got My Brand On You, Tiger In Your Tank
KISS
3/5
Kiss, et mytisk band for alle barn. Ganske ordinær hard rock. Mange fengende rockelåter her, i tillegg til noen eksperimentelle eskapader. Great Expectations er skikkelig rar, og det funker faktisk for meg. Første halvdel er bunnsolid, mens siste halvdel er forglemmelig. Treer.
Top 3: God Of Thunder, Detroit Rock City, King Of The Night Time Worldu
Big Star
4/5
Nytt for meg. Stort sett soft 70-tallsrock, men tidvis drar det mer i retning av hard rock/power pop. Her er det de roligere, melodiske låtene som vekker mest engasjement i meg. Mye nydelig å velge mellom. Albumet har to skips, i Don’t Lie To Me og The India Song, ellers er alle sangene rike av kvalitet. Dette er nok det jeg vil kalle en tre-og-en-halv-stjerner, men utgivelsesåret tatt i betraktning, runder jeg opp til fire.
Top 3: Thirteen, The Ballad Of El Goodo, Give Me Another Chance
Big Brother & The Holding Company
5/5
Ikke hørt om dette bandet før. Blues rock. Janis Joplin med mikrofonen i hånda, og den holder hun med autoritet. Dette er SKIKKELIG bra, spesielt med tanke på at det ble gitt ut i 1968. Har hørt Piece of Heart (“I want you to come on, come on (…) and TAKE IT!”) før, men de resterende låtene er nye bekjentskaper. Eksempelvis minner Oh, Sweet Mary om en tidlig Joy Division-utgivelse, mens introlåten Combination of the Two gir gode surfevibber. Alle låtene, både energibombene og de mer trøtte variantene, falt i smak, så her titter vi på en femmer.
Top 3: Ball and Chain, I Need a Man to Love, Piece of My Heart
Germs
2/5
Germs? Noen mener at dette er det første hardcore punk-albumet som er gitt ut. Problemet mitt med (hardcore) punk, er at det oppleves som ensartet og repetitivt. Har ikke sjans til å skille de ulike låtene fra hverandre her. Jeg er en fan av punk-estetikken, men jeg foretrekker mindre voldsomme varianter av sjangeren.
Top 3: Manimal, Lexicon Devil, Communist Eyes
Portishead
3/5
Tok meg selv i å tenke at dette minner om soloartisten Beth Gibbons. Duh. Dette kom over et tiår etter deres store 90-talls trip hop-utgivelser, og faller mer under sjangeren eksperimentell rock/krautrock. Elektronisk musikk med en nerve. Har ikke fått studert dette så nøye, da vi har vært i Sverige, men min initielle reaksjon er en treer.
Top 3: The Rip, We Carry On, Magic Doors
Amy Winehouse
3/5
Amy Winehouse, en flamme som slukket alt for tidlig; her med sitt debutalbum. Dette kan beskrives som classy neo-soul. Smakfulle vokaler over behagelige melodier. Jeg har aldri lyttet til Amy før, da sjangerbeskrivelsen ikke har grepet meg noe særlig. Jeg opplever dette som et skikkelig solid og bra album, men det gir likevel ikke mye til mersmak. Tre stjerner. Jeg er nok litt sjangerskadet.
Lite sidespor på tampen her: jeg tenkte at In My Bed hørtes ut som Nas sin Thun, og skrev litt flåsete at dette måtte være en sample (dvs. at Nas sampla Winehouse). Et Google-søk avslørte derimot at Winehouse har sampla Nas sin Made You Look, som jeg aldri har hørt. Snodige greier.
Top 3: Intro / Stronger Than Me, Fuck Me Pumps, In My Bed
Morrissey
3/5
The Smiths-frontmann Morrissey, her med et solo-prosjekt. Dette skiller seg ganske markant fra The Smiths’ veletablerte jangle pop, og er i grunn et mangefasettert alt-rock-album. Her finner man preg av alt fra indie pop til country. Uvant, men jeg kan digge det. Mangler dog de store høydepunktene som drar albumet opp til noe mer enn kun veldig bra. Tre sterke stjerner, må det bli.
Top 3: The National Front Disco, You’re Gonna Need Someone on Your Side, You’re The One for Me, Fatty
Chicago
4/5
Chicago, et band alles foreldre har et forhold til. Det er riktig nok mer grunnet power balladene (av typen You’re The Inspiration) de har gitt ut, og ikke jazz/prog-rocken vi finner på dette albumet. Den første gjennomgangen, da jeg var sulten og sliten på vei hjem fra jobb, høstet ingen positive reaksjoner. Et andre lytt forbedret inntrykket betydelig. Foruten katastrofale Free Form Guitar, er det en mengde kvalitetssanger her. Noen låter kan oppleves som langdryge, men albumet skal få en firer. Det er enormt imponerende til å være 60-tallsmusikk.
Top 3: Does Anyone Really Know What Time It Is?, Beginnings, Questions 67 and 68
Madonna
5/5
Her har vi et album jeg har god kjennskap til. Etter et tiår med søte pop-melodier, beveger Madonna seg inn i en verden av trip hop og slowcore. Det er en stil hun nailer så til de grader. Et klasse album som virkelig sementerer Madonnas legendestatus.
Top 3: Sky Fits Heaven, Swim, Frozen
Moby
2/5
Back-to-back trip hop/downtempo-album. Elektroniske låter med en masse retro samples. Noen spor minner om en tidlig variant av EDM-musikken, mens andre er skikkelig “nedpå-bakken” instrumentaler. Sangene med tekst er i grunn bare loops av samples, uten at det nødvendigvis trenger å være så negativt. Instrumentalene er på sin side perfekte å lese til, da de er rolige og svevende. Totalt sett en helt ålreit opplevelse. Verken banebrytende eller helt ræva, men totalt sett ikke veldig interessant.
Top 3: Natural Blues, South Side, Run On
Can
2/5
De tyske krautrockerne i Can, her med et ambient-prosjekt. Fire sanger, hvorav brorparten er over 8 minutter lange (med en avslutning på 20 minutter). Musikken er atmosfærisk og varm, og jeg følte tidvis at jeg var omringet av ulike dyrearter i en tett jungel eller på den afrikanske savanne. Det er altså rimelig rolig og behagelig. Dessverre har jeg ingen interesse av å lytte noe videre til dette, da det oppleves som en forholdsvis kjedelig affære. Foruten tre minutter lange Moonshake, som er det nærmeste vi kommer en pop-perle, er sangene langtekkelige og krever en tålmodighet jeg ikke besitter.
Top 3: Moonshake, Future Days, Bel Air
T. Rex
3/5
Et album jeg husker godt fra min tidlige karriere som musikkastronaut. Glam rock. Vokalist Marc Bolan har en stemme som kan beskrives med det engelske ordet “mellow”. Stemmen hans gjør seg spesielt godt på den første låta, Mambo Sun, som også er et av albumets høydepunkter. Låtene er i stor grad rolige, med tidvise adrenalin-innsprøytninger. Jeg tror jeg ville falt mer pladask for dette albumet dersom jeg ikke hadde tidligere kjennskap til det, men akkurat nå fremstår det totalt sett helt greit. Treer.
Top 3: Get It On, Mambo Sun, Monolith
The Verve
4/5
Albumet med den legendariske Bitter Sweet Symphony. Britpop, en sjanger jeg har nesten utelukkende gode erfaringer med. Dette er intet unntak. En bunke med introspektive låter fulle av melankoli og behagelige melodier. Simpelthen umulig å mislike, og det ville vært en klink femmer dersom det høye nivået var mer konsistent.
Top 3: Weeping Willow, Sonnet, The Drugs Don’t Work
The Jesus And Mary Chain
3/5
Et band jeg har vært i nærheten av å lytte til før, da de opererer innen sjangre jeg tiltrekkes av. Biter av alt-rock, post-punk og shoegaze her. Pop-melodier druknet i fuzz. Kan til og med minne om en noisy The Stone Roses til tider (se f.eks. The Hardest Walk). Litt varierende sangkvalitet, men jeg er kjempefan av estetikken. Første lytt var veldig engasjerende, men albumet tapte seg betraktelig ved påfølgende gjennomganger. En sterk treer.
Top 3: Sowing Seeds, My Little Underground, The Hardest Walk
The Jam
5/5
Et album jeg har lyttet til én gang før, men aldri besøkt igjen. Skjønner ikke hvorfor, for dette er vanvittig bra. Mod revival. New wave-aktig musikk med punk-vibber. Drivende melodier som danser i takt med vokalist Paul Wellers (“The Modfather”) attitude-rike toner. Du vet det er et ålreit album når du sliter med å plukke ut de tre beste sangene, fordi samtlige låter har gode kvaliteter. En grei femmer.
Top 3: It’s Too Bad, English Rose, Down In The Tube Station At Midnight
Pixies
4/5
Et gjensyn med Pixies, og et album jeg har tidligere kjennskap til. Et album hvor halvparten av sangene er jentenavn. Ikke like fantastisk som Doolittle, men like fullt et dritkult prosjekt. En del intense rockelåter her, men totalt sett et roligere lydbilde enn på nevnte forgjenger. Ofte behagelig og nydelig. Solide greier.
Top 3: Velouria, Is She Weird, The Happening
Charles Mingus
4/5
Har ikke vansker med å forstå at dette et regnet som en av de mest anerkjente albumene innen jazz-musikken. Har større vansker med å forstå at dette er fra 1963. Her beveger vi oss fra classy lounge-musikk til eventyrverden, og til og med en svipptur innom Latin-Amerika. Her er strukturen og spillet nøye planlagt og konstruert, og det er nok derfor jeg foretrekker dette fremfor blant annet mer improvisatoriske Kind of Blue. Fire spor, og alle holder det samme høye nivået. Selv om jeg neppe kommer til å spille dette på repeat, kan jeg ikke annet enn å belønne det med en høy rating.
Top 3: Trio and Group Dancers (…), Groups Dancers, Solo Dancer
The Band
5/5
Endelig The Band igjen. Folkelig roots/country rock. Jeg digga det første albumet jeg fikk fra dem, og dette lever opp til forventingene. Gode vokalprestasjoner fra samtlige vokalister, i tillegg til medrivende melodier (en av de mer generiske beskrivelsene jeg har kommet med på lenge, men det stemmer). Var for øvrig ikke klar over at det var ulike vokalister, da de alle synger med den særegne tonen/stilen som kjennetegner bandet. En litt mer country-orientert versjon av Crosby, Stills, Nash & Young. Virkelig bra. Satt opprinnelig en firer, men dette er jo vitterlig perfekt.
Top 3: The Night They Drove Old Dixie Down, Up On Cripple Creek, Whispering Pines
Iron Maiden
4/5
Iron Maiden, et band som tok over stafettpinnen etter 70-tallets heavy metal-band, og utviklet lyden av sjangeren (gjennom fremveksten av NWOBHM). Melodisk heavy metal med kraftfulle refreng. Tekster med interessant og makaber tematikk; særlig Hallowed Be Thy Name, som handler om en fange som skal henrettes. Dette er deres første album med vokalist Bruce Dickinson, en definerende stemme innenfor heavy metal. Stemmen hans danser tango med elektriske gitarer, og skaper flere episke øyeblikk. Dette er ikke mitt favorittalbum av gruppen; den tittelen tilhører nok enten Powerslave eller Seventh Son of a Seventh Son (som ikke er en del av dette prosjektet), men det er likevel meget solide saker. Lander på fire stjerner, enten grunnet “fatigue” eller at det mangler det lille ekstra. Kunne kanskje vært enda litt hardere?
Top 3: Hallowed Be Thy Name, The Number of the Beast, 22 Acacia Avenue
Foo Fighters
3/5
Jeg har hørt ett Foo Fighters-album, og det er deres nyeste (som er overraskende bra, må sies). Dette er deres første. Dave Grohl måtte ty til noe etter bandkompis Kurt Cobain sin død, og dette er resultatet. En solid alt-rock-debut. Oppleves likevel som noe ordinært og uinteressant, i tillegg til å være kraftig “frontlastet”.
Top 3: This Is a Call, Exhausted, Good Grief
Morrissey
3/5
Morrisseys første album etter en nesten ti år lang pause rundt årtusenskiftet, og det andre Morrissey-soloprosjektet jeg får her. Stemmen og stemningen er i stor grad den samme. Opplever dette som behagelig og bra, men samtidig forholdsvis uinteressant.
Top 3: The World Is Full of Crashing Bores, Let Me Kiss You, First of the Gang to Die
Queen
4/5
Mitt første møte med et Queen-album. Et band jeg syns var råkult da jeg var ti år gammel. Her er ingen av de store hitsene, hvis man ser bort fra Bohemian Rhapsody. Dette minner tidvis om The Beatles, som jo ikke er noe dårlig band å bli sammenlignet med. Egentlig en god blanding av pop rock, folk rock og hard rock, i tillegg til prog-rock. Ikke slik jeg hadde sett for meg et Queen-album, men jeg er positivt overrasket. Veldig bra. Fire stjerner.
Top 3: I’m In Love With My Car, ‘39, The Prophet’s Song
Al Green
2/5
En artist jeg har lite kjennskap til. Soul-musikk med en sjelfull stemme og varme melodier. Totalt sett en kjedelig opplevelse for en som har tilbrakt foregående måned i rockens verden.
Top 3: Let’s Stay Together, I’ve Never Found a Girl, So You’re Leaving
Kings of Leon
3/5
Det er for meg et mysterium at Kings of Leon er så godt representert i dette prosjektet. Dette er deres debutalbum. Faktisk ganske ålreit southern rock med god “pønsj”. Dras ned av et ganske repetitivt lydbilde.
Top 3: California Waiting, Joe’s Head, Red Morning Light
The Vines
2/5
Ukjent. Garage rock revival. Enkelte sterke spor her, og det generelle nivået er greit nok. Intensiteten er tidvis veldig fengslende. Totalt sett et midt-på-treet-album. Halvparten av fem er to og en halv, og denne gangen runder jeg ned. Dette handler nok primært om at jeg ikke opplever dette som verken særlig originalt eller interessant (og det ville vært skandaløst å gi dette samme score som Zeps første album). Hvis resten av albumet hadde hatt samme stil som introlåta Highly Involved og “balls-to-the-walls” Outtathaway, ville tallet vært høyere.
Top 3: Highly Evolved, In The Jungle, Outtathaway
The Allman Brothers Band
4/5
Stilfull, laid-back blues rock. Dette er råkult. Imponerende at det hele er fra en live-innspilling. Sjeldent hørt instrumenter som lyder bedre. Når det er sagt, er jeg ikke verdens største fan av laaaange låter instrumentallåter. Andre halvdel taper meg derfor litt, selv om Whipping Post er en episk avslutning.
Top 3: You Don’t Love Me, Stormy Monday, Stratesboro Blues
Elvis Presley
2/5
Du skal lete lenge etter 50-tallsalbum som ikke fremstår utdaterte. Dette er ikke et av dem.
Top 3: Blue Suede Shoes, Trying to Get to You, Blue Moon - Take 9/M
Adam & The Ants
4/5
New wave, en sjanger jeg normalt sett digger. Andre lytt er vesentlig bedre enn første. Faktisk en del interessante spor her, og til og med noen skikkelig kule. Musikken oppleves som litt krigersk eller stammeaktig. Stilig at det brukes elementer fra musikk fra Burundi av alle steder. Faktisk villig til å gi dette fire stjerner, til tross for mye tvil ved første gjennomgang.
Top 3: Kings of the Wild Frontier, Antmusic, Dog Eat Dog
Baaba Maal
3/5
Senegalesisk folkemusikk? Interessant. Behagelige og egentlig ganske briljante instrumentaler. Tviler på at jeg kommer til å gjenbesøke dette albumet noe særlig, men det er helt klart et solid og respektabelt prosjekt.
Top 3: Maacina Tooro, Djam Leelii, Bibbe Leydy
The Temptations
3/5
Hørt om disse gutta før. Noen ganger funky, ofte sjelfullt. Behagelig musikk for sene kvelder og tidlige morninger.
Top 3: Papa Was A Rollin’ Stone, Funky Music Sho Nuff Turns Me On, Love Woke Me Up This Morning
Happy Mondays
4/5
Her har vi en lyd jeg liker godt. Musikk fra Madchester-scenen, hvor legendariske The Stone Roses også hører hjemme. Lekne melodier og “deadpan” vokaler. Råkule greier. Mad Cyril er fantastisk.
Top 3: Mad Cyril, Wrote For Luck, Country Song
Elvis Costello & The Attractions
4/5
Et album jeg har hørt på før, men aldri gitt en ordentlig sjans. En god blanding av new wave og power pop. Kan høre at artister som Weezer og Jeff Rosenstock har tatt inspirasjon av dette. Det bør derfor ikke være noen overraskele at dette også er bra. Costello har en sentimentalitet i stemmen sin som er veldig effektiv.
Top 3: The Beat, (I Don't Want To Go To) Chelsea, Lipstick Vogue
Arcade Fire
4/5
Nok et Arcade Fire-album, og nok et album jeg har godt kjennskap til. Bunnsolid indie rock/chamber pop her. Dette er et band som virkelig makter å skape et koherent lydbilde hele veien gjennom et album. Lyden her er nostalgisk og sommerlig, selv om det deler flere likheter med vinteralbumet Funeral. Det er et prosjekt som utforsker og søker tilbake til oppveksten, til en fortid som man (dessverre) ikke lenger kan oppleve på samme vis, både grunnet et samfunn som stadig er i utvikling og ford9 fortid nettopp er fortid. Nesten en femmer her, altså.
Top 3: Suburban War, Modern Man, Sprawl II (Mountains Beyond Mountains)
Bruce Springsteen
5/5
Heartland rock-perfeksjon. Litt artig at dette kom dagen etter The Suburbs, da albumene deler samme tematikk.
Top 3: Downbound Train, My Hometown, Dancing In the Dark
1/5
Eksperimentell rock. Ikke så mye annet å si, enn at dette er RART.
Top 3: Broken Witch, There's Always Room on the Broom, They Don't Want Your Corn, They Want Your Kids
Songhoy Blues
3/5
Et malisk band med en interessant bakgrunnshistorie. De synger på sitt lokale språk, med spreke blues rock-rytmer i bakgrunnen. En real overraskelse, for dette likte jeg godt. Kan dog kritiseres for å være rimelig “one-note”.
Top 3: Al Hassidi Terei, Sekou Oumarou, Soubour
Simon & Garfunkel
3/5
Simon & Garfunkel igjen, med deres ikoniske folk-sound. Dette er albumet med Mrs. Robinson. Et album jeg har lyttet til før. Noen høydepunkter, men jevnt over litt for kjedelig.
Top 3: America, A Hazy Shade of Winter, Mrs. Robinson
Sisters Of Mercy
5/5
Gothic rock. Injiser det i årene mine.
Top 3: Dominion / Mother Russia, Flood I, Lucretia My Reflection
Frank Sinatra
2/5
Stemningsfulle melodier fra Frank, men det holder ikke i grevens år 2026. Det passer dog greit når man skal sove. Skal innrømme at top 3 her er helt vilkårlig.
Top 3: In The Wee Small Hours Of The Morning, I’ll Be Around, Can’t We Be Friends?
The Doors
5/5
Ekstremt kompetent blues rock. Liker faktisk dette bedre enn debutalbumet.
Top 3: The Spy, Ship of Fools, Peace Frog
Roni Size
2/5
Et chill D&B-album. Den mest populære låta her, Brown Paper Bag, hadde sklidd ubemerket inn i Geometry Dash. Minner om Jamie xx, bare svakere.
Top 3: New Forms, Railings, Heroes
U2
4/5
U2, et band jeg alltid har hatt en grunnleggende skepsis til. Dette alt-rock-albumet er derfor en positiv overraskelse. Mye bra her.
Top 3: Until The End Of The World, So Cruel, Zoo Station
The Doors
3/5
Tok ikke lange tida før The Doors dukka opp igjen, her med deres debutalbum. Et album jeg har lyttet til før. Forholdsvis bra psych-rock, men ikke noe jeg returnerer til med hyppighet.
Top 3: Take It As It Comes, Light My Fire, The Crystal Ship
Fleetwood Mac
3/5
Gammelt bekjentskap. Jeg digger Fleetwood Macs pop rock. Dette albumet er dog rimelig inkonsistent.
Top 3: Think About Me, The Ledge, Storms
The Mamas & The Papas
5/5
Gammalkoselig pop rock fra mødrene og fedrene. Albumet med den legendariske California Dreamin’, i tillegg til et drøss med andre gode låter.
Top 3: California Dreamin’, Straight Shooter, Go Where You Wanna Go
Fugees
4/5
En hip hop-trio bestående av Lauryn Hill, Wyclef Jean og hans fetter Pras Michel. Låter med attitude og fantastisk produksjon. Megahits som Killing Me Softly og Ready or Not. Kan minne litt om The Roots. Veldig bra.
Top 3: Ready or Not, Killing Me Softly, Fu-Gee-La
Cocteau Twins
4/5
Langt fra mitt første møte med dette albumet. Cocteau Twins’ drømmeaktige pop er viden kjent, og dette er deres mest kjente prosjekt. Kan høre at senere artister som Alvvays og Weyes Blood har tatt inspirasjon herfra. “Hits” som Heaven or Las Vegas og Cherry-coloured Funk. Meget solide saker.
Top 3: Cherry-coloured Funk, Fifty-fifty Crown, I Wear Your Ring
Dr. Dre
3/5
Debutalbumet til Dre, med flere innslag av en ung og lovende Snoop Dogg. Schtilig G-funk/gangsta rap. Kan høre at dette har vært en inspirasjon for moderne gangstere. Dessuten er det her begrepet “deez nuts” kommer fra, så pluss i boka for det.
Top 3: Nuthin’ But A “G” Thang, The Day The Niggaz Took Over, Deeez Nuuuts
Goldfrapp
1/5
Et downtempo-album her. Ikke helt på nivå med Ray of Light. Rett og slett for kjedelig for meg i skrivende øyeblikk.
Top 3: Utopia, Lovely Head, Paper Bag
Run-D.M.C.
4/5
Tidlig hardcore hip hop; en sjanger med navn mid-school hip hop. Markante beats fra trommemaskin, og tidvis rap rock-vibber. Har blant annet låta It's Tricky, som vanskelig kan beskrives som noe annet enn en klassiker.
Top 3: Walk This Way, Hit It Run, Peter Piper
Steely Dan
5/5
Et av tidenes beste album.
Top 3: Home At Last, Deacon Blues, Peg
The Fall
5/5
Solid post-punk fra et stødig band som jeg knapt har sjekket ut. Deadpan vokaler med jangly gitarer. Fengende pop-sensibiliteter. Hva er det ikke å like? Skal få fem stjerner etter første lytt, med forbehold om at det kan endre seg.
Top 3: Spoilt Victorian Child, Barmy, L.A.
Anthrax
4/5
Fantastisk metal av typen thrash. Drøye riffs og drivende rytmer, samt en stilig punk-estetikk.
Top 3: Efilnikufesin (N.F.L.), Caught In A Mosh, Indians
Funkadelic
2/5
Viber ikke helt til dette. Spørs om funk er min greie.
Top 3: Maggot Brain, One Nation Under A Groove, Who Says A Funk Band Can’t Play Rock?
Grant Lee Buffalo
3/5
Et type prosjekt som gjør dette 1001-konseptet verdt bryet. Trivelig alt-country. Litt frontlastet.
Top 3: Fuzzy, The Shining Hour, Wish You Well
Venom
4/5
Et album som ga navn til en sjanger. Derfor interessant at dette ikke akkurat er black metal slik vi kjenner det, men snarere en litt raskere og mer ekstrem heavy metal (altså speed metal). Jeg liker det i alle fall godt. Interessant tekst på Teacher’s Pet, må sies.
Top 3: Countess Bathory, Buried Alive, Black Metal
Maxwell
3/5
Ekstremt smooth R&B. Noe jeg potensielt hadde digga for ti år siden, men rimelig langt unna min nåværende musikksmak. Greit å spare til senere babyproduksjon.
Top 3: Ascension (Don’t Ever Wonder), Dancewitme, …’Till The Cops Come Knockin’
Hole
3/5
Grungeband med Courtney Love, Kurt Cobains enke, som vokalist. Faktisk gitt ut en uke etter hans død. Intenst og fengende. Vesentlig svakere andre halvdel.
Top 3: Jennifer’s Body, Violet, Doll Parts
808 State
2/5
Elektronisk musikk av typen acid house. Passer meg dårlig. Når det i tillegg knapt er noe tekst, faller jeg av lasset. Helt håpløst er det dog ikke. Kan minne om en mindre interessant Plastic Beach, med livlige rytmer og kreative ideer.
Top 3: Magical Dream, Pacific 202, Ancodia
PJ Harvey
2/5
Alt-rock. Har ikke hørt noe særlig på PJ Harvey før. Hardere enn jeg hadde sett for meg, men ikke helt min stil.
Top 3: Rid Of Me, 50ft Queenie, Dry
5/5
Gammelt nytt. Psykedelisk rock i sin gullalder. Et legendarisk album.
Top 3: A Day In The Life, Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band, Lucy In The Sky With Diamonds
Motörhead
4/5
Et live-album fra hard rock/heavy metal-gutta i Motörhead, spilt inn i 1981. Har lytta til et par av deres album før, og noen av de samme låtene er å finne her. Ekstremt energisk, nærmest punk-aktig musikk. Imponerende fra A til Å.
Top 3: Ace of Spades, No Class, Overkill
N.E.R.D
3/5
En funk/pop rock-gruppe med Pharrell som vokalist. Vanvittig catchy og lekent. Det er dog noe amatørmessig over dette, som trekker ned totalinntrykket litt.
Top 3: Breakout, Fly Or Die, Thrasher
Sade
5/5
Hørt før. Sophisti-pop. Ekstremt stilfullt. Husker godt Smooth Operator fra barndommen, som en av pappas favoritter. Vanskelig å finne svakheter her.
Top 3: Cherry Pie, Smooth Operator, Frankie’s First Affair
Metallica
4/5
Metallica igjen. Intense vokaler akkompagnert av harde riffs. Det er mye bra å peke på her; eksempelvis den bortimot perfekte One og den fullkomne instrumentalen To Live is to Die. Virkelig tilfredsstillende, om man er i det rette humør. På grensen til fem stjerner, altså.
Top 3: One, To Live is to Die, Dyers Eye
Ray Charles
3/5
En gammel legende som jeg har til gode å sjekke ut. Vocal jazz. Romantisk og melankolsk. Stort sett en snorkefest, noe som ikke overrasker med tanke på utgivelsesår, men langt fra elendig.
Top 3: Just for a Thrill, Let The Good Times Roll, Come Rain or Come Shine
David Bowie
3/5
Bowies siste gave til musikkverden, utgitt to dager før hans død. Art rock. Fantastisk, mørk instrumentasjon, som passer konteksten rundt albumet utmerket. Samtidig litt for sært for min smak.
Top 3: Lazarus, ★, Girl Loves Me
Radiohead
4/5
Art rock igjen. Det første Radiohead-albumet jeg møter på i dette prosjektet, og et av de få jeg ikke allerede har lyttet noe særlig til. Samme lydbilde som Kid A. Jeg har alltid syntes at Radiohead har laget nydelig, men også forholdsvis kjedelig musikk. Sett bort fra to elendige låter, Pulk/Pull Revolving Doors og Hunting Bears, er dette overraskende engasjerende.
Top 3: Like In a Glasshouse, Pyramid Song, I Might Be Wrong