Fjern 5 låter og karakteren hadde også blitt 5.
Helt ok. Blues er ikke min greie, men denne er innafor, men det blir likevel fort bakgrunnsmusikk for min del.
En av de beste juleplatene. Eneste som trekker ned er litt slitsom produksjon og den merkelige outroen til Phil Spector.
Bra energi, men noen av låtene hindrer fra 5 stjerner.
Hadde sistelåta vært sløyfet, så hadde plata vært perfekt. Kool Keith på Diesel Power er så forbanna rått.
Faktisk mid tier Radiohead for min del. Men fremdeles bra.
Er ikke så glad i Arca-perioden til Björk. At denne plata er på lista, men ikke Homogenic, er tullete!
Har nesten ikke hørt på denne plata siden både Mezzanine og Blue Lines eksisterer.
Hyggelig gjenhør, lenge siden sist. Holder seg som bare rakker'n.
Gruet meg til å høre denne igjen. Elendig og masete drittplate. Takler ikke stemmen hans. Jeg vil aldri høre Van Morrison igjen. (Faen, ser nå at det er to plater til på lista)
Runnin' Away er kanskje tidenes feteste låt.
Første plata på lista til nå jeg ikke har hørt før. Alt jeg hører er some damn good jazz, for å sitere Mark Gonzales. Hørte den to ganger på rappen.
Tydelig inspirert av Cult Member
Jeg liker de siste 25 årene med David Bowie bedre enn de første 25, men denne plata er en av de svakere. Tror det er fordi den høres ut som gammel Bowie i bittelitt nyere drakt.
Jeg har gruet meg til å høre denne basert på kommentarene, men dette var jo knall! Har aldri hørt Hawkwind før og det eneste jeg vet om bandet er at Lemmy var bassist og låtskriver. Artig å høre han gneldre i bakgrunnen.
Det er omtrent en halv god plate her. Såvidt
Har ikke hørt på Led Zeppelin siden jeg hørte alle platene som maraton. I og II blør litt inn i hverandre. Begge er ujevne, men høydepunktene er sabla gode.
Variert nok til at det er en lek å høre gjennom fra start til slutt
Fornøyelig nok, men det meste her er intetsigende, og høydepunktene har man hørt en milliard ganger. Har fallhøyden fra første til andrespor noengang være større?
Til dels smertefullt pinlig, til dels ingenting.
Jeg viber med dette, jeg. Hvertfall i dag
Gammal Residents i små doser er vel og bra. Et spor på "Preserved Edition" av plata er fra den legendariske Tromsø-konserten i 1986.
Forutsigbar og lite minneverdig. Har kommet mye bedre REM plater både før og etter.
Når det først skal odz'es, så skal det faen meg odz'es!
Koselig plate, men en god del av låtene er ikke noe særlig.
For en hitparade! Herlig 90-talls, kanskje også litt for 90-talls til tider.
Det bandldido sier, bare at jeg liker det.
Er African Blues min greie? Jøss!
Burde hatt mer Acme siren.
Mye mer fornøyelig enn jeg hadde antatt, da jeg ikke kan fordra Fairytale of New York, og har derfor unngått The Pogues. Sterk 3'er.
Definisjonen av mid. Lunkent vann.
Ante ikke at Ennio Morricone har vært med å skrive en av låtene. Utrolig nok kanskje den dårligste låta på plata?
Jeg kjeder meg ihjel. Tipper dette var den best likte plata på NISS i 2003. Alle i bandet har prima dra-til-tryner.
Tror aldri jeg har hørt så mye congas i mitt liv.
Fremdeles et knallsterkt album.
Fornøyelig lytt! Starter litt standard, men tar seg opp.
KISS er som den edgy broren til ABBA. Og nå er de begge hologrammer.
Tror vi har funnet vår felles førsteplass her.
God plate, men pianolåtene blir litt taffelmusikk.
Simple Minds møter Echo & the Bunnymen, og havner mellom to stoler. Hverken mørkt og stemningsfullt nok, eller lyst og fengende nok. Overgangen fra Unmade Love til Open for You er et perfekt eksempel på at den ikke klarer helt å bestemme seg for hvor den skal ligge.
Glætt og kjedelige greier. Noe saftige og cheesy synthsoloer trekker opp
Digg, men noen av coverne klarer jeg ikke å ta seriøst.
En del kule beats, men like mye pinlige tekster. Har aldri hatt noe sansen for rappestilen til Dr. Dre.
Noen låter minner meg for mye om Springsteen, men heldigvis er 95% piratmusikk!
Ble lurt til å tro at plata skulle være mer interessant pga førstelåta. Den er bra, men hvorfor skal denne være bedre enn utallige andre Motown-plater?
Har ikke hørt denne siden 2013, likte den da og liker den nå, men tydeligvis ikke nok til å høre på den oftere. Blir vel 13 år til neste gang. Sterk 3'er
Jeg var klar til å måtte forsvare meg her, med at den er så harry og ukul og jeg er fra Finnsnes osv osv. Men dere er like harry, ukul og fra Finnsnes som meg, awww <3
Knall! Farlig nært en 5'er. Kanskje ved neste gjennomlytt
Kan ikke si et stygt ord om Missy Elliott uten å få Cheeza Flava på nakken.
Sorry Jon, ikke min greie. Døll og til tider masete. Sterk toer i det minste
Variabelt, men det som er bra trekker veldig opp. Jeg velger å ikke inkludere Apple Jam i beregninga.
Nærmest ulidelig. 20 Dollar er kanskje den dårligste coveren jeg har hørt. Noen låtproduksjoner redder den fra bunnkarakter.
Alt som skjer på denne plata er top notch! Gøy at bonussporet er en cover av morgensdagens band. Tilfeldig?
Skikkelig koselig kaféjazz.
At denne plata er her, men ikke mesterverket In Sides, er absurd.
Kanskje den kjedeligste plata så langt.
Har aldri klart å komme inn i denne plata. Det er noe med produksjonen til Prince som kler andre plater bedre enn denne som skal være litt mer storveis. Det blir episk, men også flatt.
Mye kult, og en del intetsigende. På en god dag hadde jeg kanskje gitt det en stjerne høyere.
Viber med dette. Pianosporene var litt dølle.
Lyden av å sakte kveles i verdensrommet.
Har aldri vært en del av RHCP-hatbølgen, selv om jeg anerkjenner hvor teit de kan være. De fleste av låtene på plata er såpass ihjelspilt, at det er vanskelig å ikke kjede seg litt. Sterk 3'er.
Var helt ok, helt til slutten av platen. Remember Me er noe av det mest daterte mølet jeg har hørt. Dirty Dancehall er knapt noe bedre.
Umulig å ikke bli i godt humør av å høre på denne.
Føles ut som å være del av tidenes jamkveld.
Tror snøen smeltet litt fortere av dette. Sterk 3'er
Dette var pinlige greier. A-siden er i det minste såpass intetsigende at man kan ignorere det, men B-siden... herreminhatt.
Ingenting å sette fingeren på. Tribe er gull!
Bør helst høres på i verdensrommet, eller på en Weltron.
Sjarm, bra produksjon og så fin flyt at det ikke føles ut som plata varer i én time. Trekk for tekst, koring og skits som til dels er ganske pinlige.
Jeg kan ikke fordra stemmen til Morrissey og jeg synes heller ikke musikken til bandet er noe særlig, men det var noe her og der som var annerledes enn det jeg forventer av The Smiths på en positiv måte. Svak 3'er.
Uendelig lang, og såvidt gøy å høre på.
Hyggelig knippe låter, dette
Forbanna herlig plate! Hadde det vært et dobbeltalbum og ikke trippelalbum hadde det blitt klink 5 stjerner, men den får nøye seg med en meget sterk 4.
Hektisk, kaotisk og medrivende.
Første gang jeg hører ei hel plate med Willie Nelson, og for en positiv overraskelse. Nedstrippet og rått, og tvers gjennom en engasjerende lytt. Innertier!
Litt ujevn plate med til tider dårlig produksjon hindrer toppkarakter. Ellers helt topp. Jeg har sett de live, så kul er jeg.
Hun er flink, og jeg kjeder meg.
Ikke min favoritt NY-plate, men fornøyelig læll
Resten av plata klarer ikke å måle seg mot åpningssporet. Peak Guitar Hero.
Enda mer peak Guitar Hero. Resten av plata er også sabla god.
Hører sjeldent på The Jesus and Mary Chain, men setter bestandig pris på de når jeg gjør det. Det er bare som oftest andre plater jeg heller hører på hvis jeg er i humør til støyete greier.
Jerry Lee Lewis er kun for barnehager og eldrehjem.
Blir litt for svulstig for min smak.
Jeg har tilgode å bli forført av Iggy Pop og David Bowies Berlineskapader, men jeg får vel flere sjanser i løpet av de resterende 1000 plater.
Høydepunktene er sabla høye. Sterk 4'er.