1001 Albums Summary

Fikk litt ny respekt for Janis. Tror æ kan sette på denne plata en gang.

Tror det er første gang jeg har hørt et helt album av de. Så utrolig, grensesprengende og fet på sitt beste. Men så er det så mye ballast der at jeg en stund vurderte 3.

Interessant.. Er fra før av lite bevandret i Krautrock, men dette var ikke verst. Tidvis fikk jeg litt Motorpsyko-vibber. Må utforske dette litt mer.

Helt ok. 3,5. kanskje æ høre igjen.

Ikke helt min stil, men ikke helt jævlig heller. Trenger aldri mer høre en sang av Bjørk.

Ikke fan.

Shit, den var fin! Hvorfor har jeg aldri lyttet til ha før?

Kan like mye i denne sjangeren og plata hadde absolutt noen bra låter. Men jevnt over helt middels

Hadde sikkert vært bra om man va på syre og dette var det eneste bandet i verden

Noen høydepunkter 2+2=5 There There myxomatosis Kanskje det svakeste albumet deres sammen med Pablo Honey

Æ innrømme det! Æ skjønne ikke greia med Led Zeppelin. E ikke dette den o’store plata deres.

Overrasket over hvor variert plata er. World music, jazz, soul, funk. En positiv overraskelse fra et band jeg har sett på som litt kjedelig.

Positiv overraskelse. Ganske poppete. Som om et fattigmanns-Beatles hadde dratt til Nashville is stede for Goa.

Helt grei taffelmusikk.

Ekstremt medium album

Den her var perfekt til husvask.

Mr. Wendell trekker masse opp

Hyggelig og uventet overraskelse

Tredje dekk på Titanic vibes. Et sted mellom 2,5 og 4 her alt etter mitt eget mood. Skal høre mer på denne.

Musikk, tekster, backstory/kontekst.. Soleklar 5’er her.

Trudde å mislikte Sting, men at det skulle være så jævlig.

Første gang jeg hører denne plata. Hører gjerne igjen.

Ga meg ingenting

Koselig og kort

Alt for mye nostalgi her til at jeg klarer unngå 5’ern.

Prøvde å høre etter hvorfor dette er «verdens beste plate». Jeg tror det handler mye om at den appellerer veldig bredt. Tror du kan like plata uansett hvordan musikkpreferanser du har. For meg er den ikke helt der oppe, men anerkjenner at den er et mesterverk.

Finfin plate som jeg gjerne kan ha på i bakgrunnen. Sykt at første låt er 1/4 av lengden på albumet. Trekk for sistelåta.

Hele plata hørtes ut som noe som kunne rullet og gått på Radio Norge/P4. Slettes ikke ille. 3.5.

Multiinstrumentalist kan du være så mye du vil. Men lag no nåkka bra. Ga mæ veldig lite.

Sikkert bra for de som kan høre på rap

Tom Waits har mye bra i repertoaret, men det her fikse æ ikke. Mislike dette av samme grunn som æ mislike Kaizers.

Egentlig fak av Motown, men kjedet meg litt her.

Klare ikke

Sikkert sjokkerende i sin tid. Hørtes ut som all punk som er laget.

En av 80-tallets beste rockeplater. Så mye gull.

Liker sjangeren, men denne traff ikke så godt.

Her ble jeg overrasket. Albumet føles autentisk, og både tekster og musikk var vel mye bedre enn jeg forventet.

Dette må være det beste bandet jeg aldri har hørt før!

Ikke dårlig, men fikk ikke så mye ut av den.

Mirah Craig på en dårlig dag. Paper planes e jo little fet da, så e skikkelig grei her.

Spennende sjanger. Det er hardt og støyete uten å være noen av delene. Jeg er helt sikker på at de har vært en inspirasjon for Motorpsycho, så om man liker denne så burde man like eks: Timothys Monster

Blir litt repeterende og flat.

Taffeljazz. Kan godt ha det på i bakgrunnen på en middag, men ikke noe jeg trenger å lytte på.

Fin. Skjønner ikke helt når man skal høre på denne typen musikk. 3,5.

En ok produsert plate med dørgende kjedelige sanger. Minus for steel guitar.

Prince har vært en artist jeg har hatt lyst å utforske i mange år, men klarer ikke helt komme inn i det.

Tenderer til å være interessant innimellom. Men næh..

Den her var bare jævlig. Stygg sangstemme, men noe jazz- og RnB aktige backingspor. Leste nå at at fyren driver med spoken word og at plata handler om afroamerikanske temaer. Hjelper ikke. Drit!

Den satt ikke helt på første gjennomlytt. Ga den en sjanse til og der var den! Absolutt noe jeg vil høre mer på. Sliter bare litt med å skjønne i hvilke settinger skal kunne sette den på.

Dette er den verste plata jeg vet. Punktum.

Fin plate, men føler det kunne vært gitt ut en plate som heter 1001 album fra 2004 som høres akkkurat lik ut som denne.

Æ får litt lyst til å kle på mæ en trang lys jeans og knulle ei hårat 80-tallsdame. Samtidig så e det så bonat… men også litt fet.

Ble litt lei av den repeterende vokalen. Næh.. satt igjen med ganske lite. Mener generelt at slutten av 70-tallet er en ganske døll periode i musikkhistorien. 2,6

Hørte på det mens æ jobba. Hørte det to ganger uten at det plagde mæ. Fin samling låter.

Likte denne! Fun fact 1: Henry Rollins var første artist som spilte på Orange Scene etter Pearl Jam-tragedien. Han var het uberørt. Fun fact 2: Black Flag skapte sounden til at gruge. Mer info kan fås på Blå Rock over en øl.

Treeren her er ikke for at plata er mid. Det er fordi låtene spriker sånn i kvalitet. Veldig bra på sitt beste, noe skikkelig ræl og en del meh.

Mørkhudede som lager hvitmanns-rap. Hatet det ikke, men fikk ikke så mye ut av det heller.

Joda, TD funka fett i filmen Thief, men det her er ikke noe jeg kommer til å lytte til igjen. Sikkert veldig kult å lage morsomme lydlandskap med synthene sine på 70-tallet, men tidens tann…

Fet fyr. En slags favoritt i en sjanger æ aldri har klart å omfavne.

The Smiths e en av de mest oppskrytte bandene i musikkhistorien. Girlfriend in a coma trekke opp her.

Fin! Overraskende bra kvalitet og ikke så hair rock som fryktet. Gods of War er jo nydelig og trekker den opp til 4 under tvil.

Høres litt ut som Beatles uten x-faktoren. Hørte gjennom to ganger for å gi den en ordentlig sjanse men kjedet meg litt.

Kult. Men etter mange forsøk har jeg karret meg 10 sanger ut i plata. Klarer ikke mer.

Skjønne ikkje.. E ikkje han en av de største artistene i verden atm?

Gikk inn i en langvarig depresjon halvveis inn i plata.

Denne plata dro meg ut av en langvarig depresjon

Æ anerkjenne at dette e high class shit, i en sjanger æ ikke høre veldig mye på. Men æ syns ho e det, så i vippen mellom 3 og 4 så legg å til litt godvilje.

Ikke verdens mest spennende plate, men det er noe med NY som fungerer veldig fint til kaffen på rolige morgener.

Rock for glade mennesker. Føles som plata bare har et gir. Ble slitsom i lengden.

Nah..

Positiv overraskelse. Føler de henter inspirasjon fra flere sjangre. Funk, soul, rock.

Har så lyst å like denne plata. Like sjangeren, en del bra låta, men slit sånn med lydbildet. De tynne gitarene som lage en slags billig støyvegg. Æ kommer nok til å høre mer på denne, men æ e ikke frelst.

Va sikkert sensasjonelt for bestemodern.

Så mye energi! En lykkepille med saksofon. Kommer garantert til å høre denne når jeg vasker kåken. Vippet mellom 4 og 5 her.

Høres bare ut som Bowie på sitt verste. Og etter å ha lest Wiki’en så stemmer jo faktisk det. Blir litt for seigt, men hadde sikkert vært strålende med litt heroin innabords.

Så bra på sitt beste, men dessverre litt for mye «fyllstoff». 3,75

Har alltid holdt Zappa på en armlengdes avstand. Men denne var jo dritfet!

Dølle greier, med begrenset musikalsk kvalitet.

Er ikke fan av refrenget på Levon. Ellers er denne plata fullkommen. Noen andre som bare måtte høre Ghetto Gospel?

Måtte skippe gjennom denne. Det er ingenting her som appellerer til meg. Det verste var den nu-metal vokalen.

En helt på det jevne fin plate. Få høydepunkter og få dødpunkter. Kan høre på denne til søndagskaffen.

Kjedeligste plata æ har hørt. Æ kan elske melankoli med det her traff ingenting hos mæ. Fikk litt vibba til en alt for lang gudstjeneste på en hard benk dagen derpå.

Merkelige greier. Hata plata første halvdelen så ble den plutselig ganske bra mot slutten. Ikke fan av den Operastemmen.

E bare ikke for mæ

Fin. Blir litt for mye kvining. Midt på treet opplevelse.

Helt fantastisk på sitt beste. Siste halvdel av platen er preget av litt for mye fyll-stoff. Så de på Roskilde i 08, var litt samme greier der. Dritkjedelig før hittene kom på rekke og rad.

Hard musikk for folk som ikke liker hard musikk.

Lyden av et 2002 jeg ikke hadde så mye med å gjøre. En del bra, men også litt larmen av en hvit kvinne som skulle ønske hun var Beyoncé.

Veldig positiv overraskelse. Hørte gjennom plata flere ganger og kommer garantert til å høre på den på nytt.

Hørte mye PF i tenårene. Var forsåvidt fint å høre igjen denne, men kjedet meg litt.

Æ va streng med de sist. Så får være litt snill no. Fin plate. Skjønne godt at de va klodens største live-band på den tia.

Fin kjøre/jobbe-musikk. Lurer på om æ e skikkelig fan av trip hop 🫣

God stemning og dansbar «pop-punk». Ikke en plate jeg kommer til å sette på veldig ofte selv. 3.5 men runder opp i dag.

Hørte i bilen til hytta en solfylt vårdag og da funket den veldig fint. Ble litt lei på slutten. Men den får en snill firer.

It’s a no from me. Musikk for artsy jenter i tidlig tyveårene med heartbreak og en fraværende far.

Ganske midt på treet. Noen av låtene er virkelig bra, men det er noe med instrumenteringen som gjør at man plutselig befinner seg i en Michael J. Fox film. Det vil kanskje litt for mye. Dette er en treer jeg kommer til å høre mer på.

Veldig usikker på denne. Veldig bra på sitt beste, men lider litt av å være fra sent 80-tall. Er vel ikke peak New Order. Stod mellom 3 og 4, men lar tvilen komme tilgode.

Har hørt nok på de gamle mesterne innen dessert blues, til å kunne fastslå at denne plata er repeterende og flat.

En todelt plater med swing på første halvdel og ballader på andre. Likte godt swingen, balladene ble litt kjedelige. Men ei ok plate som vrikker seg mellom 3 og 4. Lander på en sterk treer.

Va så usikker på denne at jeg måtte gi den en ny sjanse. Kul plate for all del, men den er også litt meh.. Så litt streng treer.

Føler den sjangeren kun fantes på 80/90 tallet. Skjønner ikke hvor og hvorfor man skal høre på det.

Ridder-musikk? Denne falt ikke helt i smak.

Havner et sted mellom 2-3. Skal gi denne en ny sjanse.

Dette er en plate og artist jeg vil høre mer på.

For en debut! Var spesiell når det kommer ut og er en plate jeg fortsatt kan både danse til og bli rørt av. Min mest klinke femmer til nå.

E vel en eller to låter som føles ut som fyllstoff, ellers e dette et mesterverk.

Aldri hørt om fyren. Plata ble satt på mens jeg jobba og plaga meg ikke nevneverdig. Ganske ok tenkte jeg tidvis. Sannsynligvis den beste plata jeg aldri blir å høre igjen.

Har ikke hørt så mye på de tidligere, men dette var good shit. Solid til sterk firer.

Var skuperskeptisk da denne dukket opp. Er ikke de et one hit-album wonder? Litt råere og mindre kommers enn på Stoosh. Overraskende bra til tider og sistelåta kunne jo vært en BonJovi power ballad. Sterk treer.

Sliter fortsatt med å få helt taket på Joni. Grei bakgrunnsmusikk.

Konteksten trekker opp

Ha meg unnskyldt. Hørte på plate en og følte at samme sangen gikk på repeat i en time. Har ingen grunn til å tror at plate to ville være annerledes. Tøft, for all del.

Liker stilen. Liker de fleste sangene. Men blir litt meh

For en overraskelse! Elsker denne versjonen av Bjørk. Dette er plate jeg skal høre mye på. Mulig jeg kommer tilbake etterhvert og oppjusterer karakteren.

Deilig musikk på tirsdag. Plata dro meg inn i en West Side Story-aktig verden. Og der var det fint.

De traff en nerve i tiden (som skal sies at Creed og Nicleback gjorde det samme på den tiden. What a time to be alive), de definerte nærmest en sjanger. LP har aldri vært for meg, men de får en respektfull treer for innsatsen.

A day in the life, er min fav Beatles. Ellers er det noen dødpunkter som gjør at de ikke når helt opp.

Er litt samme som Linkin P. De traff en nerve i tiden uten at det noen gang traff meg. Ble det kanskje litt mye britisk, dansbar indie i denne perioden? Kunne vurdert en firer her, men vet også at jeg aldri kommer til å sette på dette hjemme.

En plate jeg hørte masse på i 2000. Ble skikkelig glad da den dukket opp. Deilig søndagsplate, tenkte jeg. Men det er kanskje en grunn til at jeg ikke har hørt de på 25 år. Er litt grei her av nostalgiske årsaker.

Blir litt underveldet da plata ikke er like bra som At Folsom. Cash har fått to femmere tidligere så her er jeg litt streng.

Fenget meg ikke. Føles ut som de prøver litt for hardt å tøye grensene.

Ble litt for mye med et helt album. De kan absolutt lage fengende musikk.

På en måte en gjennomsnittlig 80-talls plate. Men det va ikke så ille. Overraskende bra til tider, faktisk. Sterk treer.

Er så sykt at den her plata kom 12 år etter debuten og at de fortsatt leverer i dag. Denne plata var kul og annerledes da den kom. Noe nytt, friskt og ikke så selvhøytidelig som Blur og Oasis. I dag så hører jeg også kvaliteten i de låtene som aldri var hits.

Pessfet! Men klarer ikke lange liveplater.

Ble positivt overrasket. Absolutt en plate jeg kan sette på en søndag morgen. Behagelig lydbilde og fin stemme.

Klink 5. variert, passe kort og deilige låter på rekke og rad. En velfortjent klassiker.

Dette var vel plata som lagde meg. Dramaturgien i plata er perfekt og man blir dratt inn i en eller annen rar verden i to akter med oppturer og nedturer. Perfeksjon.

Hørte faktisk gjennom et par ganger. Fant ikke noe ekstraordinært noen veier, så havner midt på treet.

Helt ok. Ikke en favoritt fra NC. Føler han av og til høres ut som en parodi på seg selv her.

Høye topper og veldig stort sett flatt terreng. Har egentlig lyst å like DM, men får ikke helt til.

Hadde aldri hørt om hverken artist eller album. Satt på albumet mens jeg satt med armene i kors som en trassig onge og var klar for å hate. Ble positivt overrasket og overrekker herved en ydmyk firer.

Likte denne veldig godt og kommer til å utforske de mer.

Klarer ikke helt å catche albumet. Mye bra, noe rart, noe fint. Må høre mer på det før jeg vet om treeren står.

Klassealbum. Runaway er på topp 20 all time lista mi.

Meh.. Tidvis interessant men lander helt midt på treet.

Fyren er jo både flink og morsom. Det er jo kanskje ingen nyhet, men var uansett et gøy gjenhør. Koste meg gjennom mesteparten av albumet.

Noen av låtene er topp klasse, men litt for mye stallfyll til at albumet er der oppe. Streng treer.

Det her var jo en kulere Clapton enn jeg ante fantes. En hyggelig overraskelse som jeg har hørt gjennom 3-4 ganger i dag.

Hadde på i bakgrunnen mens jeg satt ute og jobbet. Funket helt greit, men veldig forglemmelig plate. Sitter ikke igjen med noe.

Rock for jenter som skulle ønske de likte rock. Var aldri fan back in the days, men det et jo et hyggelig album og pluss for at det er kort og godt.

Syns musikken var kjip og vanskelig å høre på.

Ble ikke hverken fanget eller imponert. Leste etterhvert at dette er bandet til Berlinda Carlisle. Det er jo litt kult, men meh..

Den her rullet og gikk mens jeg satt ute og jobbet i sola. Perfekt musikk til formålet. Litt asiatisk beach bar-stemning. Kommer til å sette den på flere ganger i sola.

Noen ok låter. Men føler at de leter etter formen på dette albumet og musikalsk havner på en slags intetsigende middelvei.

Var sikkert veldig kult på syttitallet. Ser for mæ at det blir runkering i Feedback-redaksjonen når denne kommer på.

Rart at jeg ikke har hørt gjennom dette albumet før. Dirge husker jeg i alle fall. Knallåt! Rett i mi gate back in 99. Kommer til å ta dette med meg. Veldig kult!

Vanskelig. Beck har alltid vært litt for kul for meg. Noen av låtene er jo helt der oppe (where it’s at, The new pollution). Devils haircut er jeg ikke fan av, og så er størsteparten av plata bare lyder. Noe av det funker noe av det er bare støy. Snill treer.

Dette fikk æ bare ikke til. Vanilla Ice versjonen av Beyonce, No4 vibes, og ingen låter som ga meg behag i øret. Skal være litt snill og trekke opp siden platen var relativt kort.

Dramatisk og jevnt over veldig bra. Dette burde jeg plukket opp tidligere.

Litt snill firer for tidens tittellåt.

Meh.. Hadde faktisk trua på at dette var bra.

Fikk ikke helt til denne. Skjønner ikke.

Utrolig at denne kom ut i 91. En del ulike retninger men alle med en egenartet vibe. Deilig.

Dette er en relativt sterk pop-skive med høy allsang på grensen-faktor. Minus for at de er U2 og at de har stjelt fra A-HA.

Dette albumet trenger ingen å høre før man dør.

Skjønner bare ikke hva denne platen vil meg. Fungerte sikkert kjempebra på et Rave i Luton 97.

Det her va koselig. Stussa litt på litt på instrumentering (skylder på tiden det va spilt inn) innimellom og tidvis hadde ho en litt irriterende stemme. Men på topp e det knallsolid.

Er dette tidenes mest oppskrytte plate? Er den bra? Ja, absolutt! Var den groundbreaking når den kom? Til dels. Det er noen fantastiske låter her, og en del helt midt på treet fyllstoff. Men på ingen måter verdens beste skive. Den var sannsynligvis mer viktig enn bra.

Har så lyst å legge godviljen til her med en firer, men plata er så mid sammenliknet med andre ting han ga ut i den perioden, så får han heller noe å strekke seg etter. Lydbildet, stemmen og produksjonen sitter. Er bare låtene som ikke treffer helt.

Har alltid sett på dette som et slags festlig tulleband. Men de er jo faktisk både litt morsom og kule. Snill firer.

Hmm.. Funger fint som bakgrunnsmusikk. Ikke dårlig i det hele tatt. Blir litt lei av den suggererende, repeterende blåsinga og den litt daffe 80-tallstemmen. Men egentlig en bra skive.

Trivelig bakgrunnsmusikk, med et par veldig gode låter. Tvile bare på at æ kommer til å sette den på hjemme noen gang.

Phil Spector bærer denne plata skuldrene sine.

Gjenomført og bra plate. Hadde bare hørt et par låter av henne før. Men dette høres jo veldig ut som en Tylor Swift plate.

Jeg elsket Neil i tenårene. Harvest er min foretrukne lørdagskaffe vinyl. Men denne her ble seig. Mulig jeg har utviklet en form for allergi mot den stemmen.

Faen, det her var bra! Elsker sounden og stemmen. Fikk skikkelig lyst å ligge på gresset på Roskilde og bare lytte på de. Det blir en streng firer her.

Dama var rå. Liker kanskje viben bedre enn låtene (om det gir mening), men denne kan jeg fort sette på på terrassen en varm julidag.

Hørte mye på MSP i tenårene. Elsket albumet etter dette og hadde Holy Bible på cd også, men forstod det ikke helt da. Dette er jo mesterverket deres. Skjønner det litt bedre nå, men var ikke helt der oppe. Skal få en gjennomgang til.

Det her var både kult og bra. Skal høres mer på.

Skrekkinngytende navn på albumet, men dette var jo på grensen til feelgood. Minner om en del andre band som nesten var store på den tiden. Litt morsomt med blåsere men musikken er tidvis også litt bonat. Grenser nesten til fire her.

Som å bli runket av en slapp hånd i 32 minutter. Ganske digg, men ekstremt uforløsende.

Veldig trivelig plate å ha på en regnværsdag i Juli. Har aldri vært fan men skjønner at jeg må bli bedre kjent med Dan.

En av de 37 kjedeligste minuttene av mitt liv

Kom meg bare gjennom halve plata. Klarer ikke.

Den her var helt klasse. Snuser på femmeren.

Er så sykt at denne plata peaket på 54 plass på den britiske albumlista. Fin bakhistorie på Wiki og en en veldig bra plate. Han må jo ha inspirert folk som Sting og John Mayor.

Tviler ikke på at dette var stort når det kom. Men heldigvis har folk klart å lage mer spennende greier på synth de siste 40 årene. Igjen, får ikke helt til DM.

Høres ut som enhver britisk pop/rock-plate fra den æraen.

Spennende sound. Kult. Låtene fenget dog ikke så hardt. Må muligens komme tilbake til denne.

Deilig plate. Var en favoritt når den kom. Har kanskje ikke helt tålt tidens tann.

For en deilig plate. Helt nydelig sound.

Fin plate. Tar meg tilbake til ungdomsskolen.

Jeg likte jo den forrige plata, men her følte jeg meg fanget i en PS1-aktig verden.

Denne plata ble ganske ok når jeg klarte å glemme alt det jævlige de har gjort etter denne.

Liker stilen. Rett og slett trivelig å høre på.

Mye bra. Litt for lang. Noen knallåter ellers veldig mye midt på treet.

Nydelig. Tidens versjon av Walk on By. Lett å bli jøger i rognposen av den stemmen der.

Kul sound, men synses egentlig SW er litt irriterende å høre på. Flinkis-soul.

Dette var vakkert fra Bobbern. Er ikke så stor fan, men dette var nice.

Fint og relativt intetsigende. Veldig bra bakgrunnsmusikk. En litt snill firer.

Deilig støyete musikk som fungerer best i bakgrunnen. Kanskje litt streng treer.

Av en eller annen merkelig grunn klarte jeg sette på Master of reality-plata og tenkte at det var skikkelig tøft. Den her ble litt nedtur i forhold. Litt for seigt og ikke like tøft.

Veldig, veldig hyggelig plate. Som et Beatles-inspirert easy listening band som har tilbringt en sommer i Memphis.

Blir ikke helt klok her så måtte høre to ganger. Skiva er jo bra. Den burde på ingen måte være på lista. Veldig beskjedne tall på Spotify tilsier at de aldri har vært spesielt store heller. Men jo, det er bra. Liker rytmene og soundet. Et slags britisk Death Cab.

En helt fin Jazz-plate. Stort pluss for impro og humor.

Hadde stor forhåpninger men dette var tynne greier. En av de beste konsertene jeg har vært på.

Dette er den mest generiske 80-tallsplaten i verden. En dame som er litt flink å synge. Sleng på noen bra musikere og gi ut en skive med intetsigende låter. Radio Tromsø musikk. Pluss for at den er kort.

Tøff gubberock.

Er ikke så fan av sånn 80-/90-talls flinkis pop med panfløyter og world-music inspo. Men må si at dette er et solid album.

Likte det her en del bedre enn de to forrige. Tidvis pompøst af. In to the lights er den beste låten deres.

Fin bakgrunnsmusikk men synes ærlig talt JM blir litt slitsomt å høre på i lengden.

Hm.. Hatet det litt, likte det litt etterhvert. Ga meg egentlig ikke så mye. Steng toer.

OG country. Fin plate med litt glimt i øyet. Trekker litt for steel guitar.

Litt snill femmer her. Albumet er variert, smertefullt og deilig. Stagger Lee er en av de tøffeste teksten i rockehistorien.

Hadde CD’en. Var egentlig aldri fan. Nok et band som var «verdens beste» i sin tid. Nok et nonchalant britisk band som spiller dansbar rock. For all del en ok skive. Er kanskje bare ikke så fan av sjangeren.

Dette er grunnen til at jeg liker dette koseptet. Å høre første plata til verdens lameste band og innse at de en gang lagde interessant musikk. Er ikke så fan av blues-referansene men alt i alt en hyggelig overraskelse.

Nok en perle fra Bob. Tror jommen jeg liker fyren. Er endelig kommet over tidenes verste konsert på Roskilde 2007.