For elektronisk for øran mine i dag, men kan skjønne koffor folk like det. Fikk ikke hørt hele fordi hodetelefonan gikk tom for strøm.

Veldig Michael Jacksonsk, sjøl om æ bare hadde hørt en av sangan fra før. Ikke uinteressert, men neppe mye gjenlytting.

Noen absolutte klassikera, og ellers alt som gjør Sinatra til Sinatra. Akkurat sånn det skal være.

Kom tre sekunder inn i første låta før æ tenkte «Å, nu skjønne æ poenget med The Hives». Evig ung og evig kul, gode greier.

Æ har aldri hørt på det med vilje før, men det høres akkurat ut som forventa. Uten at det e til forkleinelse for noen, bare sjølbekreftanes.

Det her matche på ingen måte været og på få måter humøret, men det e ganske fint likevel, og æ kan skjønne koffor folk like det. Æ like det, men æ kommer jo ikke til å høre på det med vilje igjen.

Høres ut akkurat som forventa, det e fint og æ likte det og æ kommer neppe til å høre på det igjen, for det va ingenting som satt sæ fast i øran mine.

Hadde æ skjønt at David Bowie va involvert helt av mæsjøl? Definitivt nei. Burde æ skjønt det? Sannsynligvis ja. Eneste albumet så langt æ har hørt på to ganger med vilje.

Det e veldig reggae, og ikke egentlig så interessant for min del? Høres ut som det skal høres ut, så på ingen måte overraskanes om det har vært sjangerdefineranes i sin tid.